På selveste FN-dagen henter jeg frem en artist som allerede har vært med på å tapetsere denne lista i løpet av året, nemlig Heather Nova.
Mye har blitt sagt allerede om denne artisten, som vokste opp på en seilbåt rundt om i Karibia, men enn så lenge har det latt vente på seg med ei låt fra den første plata jeg oppdaget av henne - Oyster.
Oyster ble gitt ut for 26 år siden i dag, den 24. oktober 1994.
Mitt første møte med Heather Novas musikk var låta «Maybe an Angel» fra samme album, som jeg så et liveopptak av på et musikkprogram på SVT en gang på midten av 90-tallet. Etter det var jeg solgt, og kjøpte meg Oyster-plata så fort jeg hadde anledning.
I kjølevannet fulgte flere konsertopplevelser med Nova, og ikke minst flere plater. De siste årene har jeg falt litt av hennes nye utgivelser. I anledning 25-årsjubileet for Oyster, så ga hun i fjor ut et nytt studioalbum med den åpenbare tittelen Pearl. Jeg har hørt noen runder på plata, men den fremstår vel ikke som perla i østersen. Perla her var selve østersen fra 1994.
Det sterkeste Nova-øyeblikket for meg var en gang hun fremførte den fæle, men vakre, låta «Island» - så tårene trillet hos Nova selv. Teksten er basert på egne opplevelser, og den er kanskje noe av det sterkeste og fæleste i hennes diskografi. Ja, kanskje til og med noe av det sterkeste som er skrevet uavhengig av artist. Det koster åpenbart å fremføre denne live, men låta er viktig og verdt å dele - så det er bare å berømme Nova for at hun klarer.
På FN-dagen, som markerer og setter fokus på at alle mennesker har rett på å leve i fred, så drister jeg meg til å spille sterke «Island» som dagens låt. Teksta skal jeg ikke gå inn på her, for det er dessverre åpenbart hva den handler om.