Canadiske Justin Rutledge (1979-) oppdaget jeg for en 8-10 år siden gjennom et par CDer oppdaget og kjøpt gjennom nettbutikken CDBaby. Singer-Songwriteren fra Toronto er langt i fra nyskapende, og du tenker kanskje at «dette har jeg jo hørt før».
Joda, det kan så være - men jeg synes oppskrifta funker like bra hver gang, og er personlig ikke opptatt av at musikk skal være hverken nyskapende eller at artister på død og liv skal ut av den såkalte «komfortsonen», som både folk, forståsegpåere og ikke minst dommere i alskens musikk/synge-realityprogrammer messer om. Har du funnet noe som funker for deg, så hold på det, for tusan. Skomaker, bli ved din lest, het det før i tida. Det virker ikke til at alle forstår det i 2019.
Rutledge har blitt ved sin lest siden han startet opp som artist i 2004. Siden den gangen har han sakte med sikkert fått sin trofaste fanskare hjemme i Canada. Han har turnert sammen med artister som Kathleen Edwards og Hawksley Workman - hvis det sier dere noe.
Musikken har ofte blitt sammenlignet med amerikanske Ryan Adams. Vi er altså i et americana-landskap, eller canadiana, som de så klart kaller det nord for grensa.
Mitt favorittalbum med Justin Rutledge er «The Early Widows» (gitt ut i oktober 2010), som er co-skrevet med den canadiske forfatteren Michael Ondaatje (mest kjent for «Den engelske pasienten» (1993)).
Plata er spekket med gode tekster og gode låter, så hvis du er glad i god heartland/canadiana/singer-songwriter musikk, så er dette midt i blinken på en hustrig høstdag som dette.
Hele plata anbefales på det aller sterkeste. Hvis ikke dette er innsalg nok, så kan jeg også friste med at Justin Rutledge har vunnet Juno Awards for sin låtskriving.
Det er bare å håpe at han dukker opp på ei scene i Norge en vakker dag. Det er komplett umulig å velge ei låt foran en annen her, så jeg får bare kjøre på med det nydelige åpningssporet «Be a man».