En av perlene jeg kom over på 90-tallet var debutalbumet til en irsk singer-songwriter som kalte seg Mundy. Plata «Jelly Legs» (1996) plukket jeg opp ved en tilfeldighet på Bennis, og den gikk rett hjem med sin råskap og sitt særpreg - som skilte den fra andre plater i samme sjanger.
Mundy ble født i 1975 som Edmond Enright i den bittelille irske byen Birr - omtrent midt i senter av den grønne øya.
Debutalbumet ble gitt ut på Epic Records, og grunnen til at han fikk distribusjon rundt om i verden var nok at ei av låtene ble brukt i Baz Luhrmans postmoderne filmatisering av klassikeren Romeo og Julie (1996). «Jelly Legs»-albumet fikk mange runder både i heimen og i bilen på 90-tallet, men jeg fulgte aldri opp med flere album.
Det skulle gå 4 år før oppfølgeren kom, og det siste studioalbumet ga han ut så sent som i 2015. Hvis Nirvana hadde gitt ut folk-rock kunne de ha hørt litt ut som Mundy på «Jelly Legs». Debutplata ble vel også Mundys største suksess, og resten av karrieren ble målt opp mot den - og derfor tok det vel heller aldri av for ham.
For hvem av dere har med hånda på hjertet hørt om Mundy? Men han ga seg aldri. Det skal han ha. Mundy har blitt eldre og grå i håret, men lever fortsatt av musikken.
Josh Ritter og Damien Rice blir ofte dratt frem som referanser, men personlig synes jeg at Mundy har en litt mer rocka edge - i alle fall på debuten. Det er flere gode låter å ta av, så jeg anbefaler absolutt å sjekke ut hele plata.