I dag er det ett år siden jeg så Dave Matthews Band live i Oslo Spektrum. Nå ett år senere er alt av konserter avlyst, og verden er skrudd 80 år tilbake på et blunk.
I dag henter jeg derfor frem igjen minner fra 20. mars 2019, som på mange måter var en av fjorårets beste.
I 2012 bestemte FN at 20. mars skulle bli den internasjonale dagen for lykke og glede. Det har det blitt til gangs allerede denne uka, og mer skal det bli!
FN la den internasjonale lykkedagen til 20. mars fordi datoen også sammenfalt med vårjevndøgn, når natt og dag i teorien er like lange (og står i fred og harmoni med hverandre). På engelsk oversettes jevndøgn til «equinox», som betyr «lik natt» på latin.
I praksis er fortsatt dagen noe lengre enn dagen, og det er så klart forskjell om du bor sør eller nord i landet.
Astronomisk sett er dagen i dag startskuddet for våren. Vinteren er offisielt over, noe som egentlig er litt vanskelig å fatte når man ser ut - men fra i dag er våren i anmarsj - i en eller annen fasong eller forkledning. Lysere tider gir også lysere sinn, og det er deilig å se alt sakte med sikkert våkne til liv. Vår i lufta!
Sola krysser altså i dag himmel-ekvator, hvis vi ser for oss at ekvator stiger til værs og ut i verdensrommet. Det betyr også at det syd for ekvator er motsatt, akkurat som årstidene. Der er dagen i dag høstjevndøgn, og de stålsetter seg nå for høst og vinter, etter en deilig sommer.
Hvis noen (ja, i tillegg til julenissen da) befinner seg på Nordpolen, så ser de i morgen tidlig lokal tid soloppgangen for eneste gang i år. Resten av året er det enten mørketid, eller at de har midnattssol.
Vårjevndøgnet avsluttes for min del med en tur til Oslo. Denne gang blir det konsert i Oslo Spektrum med selveste Dave Matthews Band. De er i landet for første gang, og da må man kjenne sin besøkelsestid - selv om det nok er ganske mange år siden jeg var veldig fan.
Fortsatt er jeg veldig glad i mange av låtene, selv om noe også kan bli for jazzete eller improvisert for min del. Derfor er jeg litt spent på hva som dukker opp live, da de gjerne drar ut låtene til trippel lengde - og vel så det.
En god skokk med totninger skal også innover, så det blir gøy å se en del gamle kjente igjen for første gang på lenge. For en dag å avslutte den internasjonale lykkedagen på.
Musikken til vårjevndøgnet blir da så klart DMB. En av mine favorittlåter er «Cry Freedom» fra «Crash» (1996)
Låta spilles sjeldent live, men det er jo lov å håpe - all den tid de varierer set-listene sine stort sett fra gang til gang.
For en som er opptatt av likebehandling, og aller helst skulle ha bygd ned de store forskjellene - både internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt - så treffer låta så det suser. I tillegg passer den skremmende godt inn i slik verdensbildet ser ut når vi i dag skriver 20. mars 2020.