«Hva skal barne hete?», spurte presten Jens Svae den 15. mai 1977. «Hans Josef», svarte fatter’n, mens han holdt meg på armen.
Dåpskjolen var arvet fra Amerika, og hadde kommet tilbake til Toten med mutterns onkel i Amerika; n’ «Ænners», som drev skobutikk i selveste Minneapolis - i området der bandet Hüsker Dü senere skulle frekventere i starten på sin karriere.
Foreldrene mine har vært gode og snille i all sin tid, men spesielt kreative har de nok kanskje aldri vært. Nå var det riktig nok ganske vanlig at fornavn gitt i arv, så da det ikke ble Hans Jørgen (takk og pris), så falt det naturlige navnevalget på Hans Josef.
Hans etter farfar Hans Tandsæter, og Josef etter morfar Josef Dystebakken. Hans har vært et familienavn i generasjoner bakover i tid, men Josef har jeg først funnet i direkte linje hos meg og min mors far.
Muttern kunne heller ikke huske om hun hadde hørt noe historikk eller begrunnelse for navnevalget, men det kan være at navnet ble tatt fra bibelhistorien.
Gjennom ungdommen var det ikke det kuleste navnet å ha, og jeg har egentlig kun i voksen alder blitt komfortabel med å presentere meg selv som Hans Josef. Ofte presenterer jeg meg fortsatt som kun «Hans» til nye bekjentskaper og fremmede - helt på refleks.
Hjemme og i familien har jeg alltid blitt omtalt som Hans Josef, og det er jo mer meg enn Hans. Hans kan jo være hvem som helst. Til alt overmål finnes det vel fortsatt minst tre gjenlevende Hans Tandsether (med ulik stavelse av etternavnet). Så Josef er et greit skille. Skriftlig har jeg i alle år brukt J. (jådd punktum), som også har blitt et slags klengenavn for utvalgte humorister (ja, du Erik).
Ellers har jeg vært innom Josefern, Jendor og Jassfatt på folkemunne. Alt helt greit og bare moro. Akkurat som onkel Krestjan og mor mi, så har jeg svart belte i selvironi - så ingen ler nok bedre av meg sjøl enn meg sjøl. I dag bærer jeg Josef med stolthet, men det er fortsatt et navn som skaper spørsmål. Hilser jeg på folk jeg vet jeg kun treffer én gang, som hvis man er på kurs eller seminarer langt borte, så går jeg nok fortsatt for «Hans». Sikkert tullete, men da slipper jeg dra historien om bestefedrene for n’te gang.
Eller å bortforklare religiøse strømninger. Far hass Jesus mæssom. Han som satte på ei jomfru. «Hans Josef? Er han kristen?», var det ei lita jente som spurte en gang, da hun fikk høre navnet mitt.
Jeg lo godt da, men sånt var litt slitsomt da jeg selv var på samme alder som denne jenta.
I don’t mind. Det kunne vært verre. Det er langt flere mer belastede navn der ute. Alle som slutter på y blant annet (beklager til alle dere!).
Josef er imidlertid ikke akkurat et navn som drar direkte gode assosiasjoner: Josef Stalin, Josef fra Nasareth, Josef Terboven, Josef Mengele og Josef Fritzl. Skrekk og gru! Ingen drar opp DeLillos sin gamle studiocellist Hans Josef Groh når de hører navnet mitt. Go figure. Vi er faktisk tre stykker som heter Hans Josef i Norge sist jeg sjekket. Over 500 stykker har faktisk Josef som navn i Norge, enten som eneste eller som ett av navnene.
Navnekombinasjonen er imidlertid relativt vanlig (vel, vanligere) i Tyskland. Både med Heinz, men også med Hans. Et Google-søk på Hans Josef, og det dukker opp dårlige nettsider for eldre, tyske doktorer med samme navn. Ingen sammenligning forøvrig. Heller ikke med Josef Mengele.
Josef kan også være en umiddelbar suksess. Ingen «bonda» vel så mye som meg da vi hadde flyktningdag på høgskolen for noen år siden. Det var smil rundt om på en del av de fra Midtøsten, som i mylderet av fremmede og uforståelige navneskilt traff på en fyr med et navn de dro kjensel på - selv om stavelsen var litt annerledes.
I dag 19. mars er Josef sin navnedag. Navnedager feires ikke i Norge, men i Sverige har det vært en stor greie i mange år. Også fortsatt så vidt meg bekjent. Filmskaper Josef Fares («Jalla, Jalla», «Kopps», «Fatter’n» m.fl) er den som kanskje er mest kjent i Sverige - med røtter fra Libanon.
Navnet er langt mer populært i andre land med andre stavemåter. Spanske Josep og José er varianter av Josef. Engelske Joseph er veldig utbredt i engelskspråklige land, mens navnet på østsiden av Adriaterhavet skrives navnet som Josip. I Tsjekkia finner du Józef, mens du mange steder i verden finner Youssef eller Yusuf på topplisten over populære fornavn.
Til alle som møter meg i dag, så ønsker jeg dagen feiret med å bli omtalt som kun Josef for en dag - men ikke Josef K! Deres gave til meg.
Så blir min gave til dere ei flott låt av en søster-trio fra Portland, Oregon.
Eldstesøster Natalie Closner Schepman begynte som soloartist, men fikk etterhvert med seg tvillinglillesøstrene Allison og Meegan.
Navnet tok de også etter en bestefar, samt den lille byen Joseph i Oregon. De platedebuterte med «I’m alone No you’re not» i 2016, og fra den plata får dere den vakre «I don’t mind».
I will love you anyway
With all your demons in the way
Nothing can keep us apart
I'll walk through walls into your heart
I don't mind, I don't mind