«Remember the Alamo!»
Ropene kom fra festningen Alamo i byen San Antonio, Texas, da horder av meksikanske soldater med børser og bajonetter stormet bygget den 6. mars 1836.
Historien begynner egentlig så tidlig som i 1821, da Mexico blir uavhengig fra Ny-Spania, og Texas blir en del av Mexico. Området var sparsomt bebodd, men de som bodde der var både meksikanere og amerikanere.
Sistnevnte hadde ikke noe til overs for at området nå var under Mexico, og flere amerikanske familier flyttet til Texas for å prøve å bli overlegne meksikanerne i antall. Det klarte de.
Amerikanerne som bodde i området ønsket løsrivelse fra Mexico, siden de identifiserte seg mer med USA på alle mulige måter.
I oktober 1835 startet amerikanerne opp et opprør for å få Texas uavhengig fra Mexico. Amerikanske soldater jagde meksikanerne sakte men sikkert ut av området. Rett før jul i 1835 fikk amerikanerne kontroll over fortet Alamo i San Antonio.
Den meksikanske presidenten Santa Anna likte dette veldig dårlig, og trommet sammen en 1500-2000 soldater for å ta festningen og byen tilbake. Meksikanerne marsjerte inn i Alamo den 23. februar 1836 med to mål for øye. De skulle ta tilbake Alamo, og de skulle forhindre amerikanerne i å ta tilbake Texas.
Det var Davids kamp mot Goliat fra dag én. Den texanske garnisonen var i sterkt undertall. Rundt 180 soldater skulle forsvare Alamo mot nesten 2000 meksikanere.
Texanerne forsvarte seg heroisk, og meksikanerne mistet noen hundre menn den første tiden.
Santa Anna hentet imidlertid inn ytterligere forsterkninger. Da det siste innrykket ble initiert i morgentimene den 6. mars 1836, så betød det slutten på de kjempende amerikanerne som var igjen. De som stakk hendene i været og overga seg, ble kort tid etterpå henrettet. Det var et «point of no return».
Blant de som hadde overlevd frem til siste kamp, var William Travis, Jim Bowie, kjent som mannen bak Bowie-kniven, og ikoniske Davy Crockett.
Crockett ble født på grensa mellom det som i dag er Tennessee og Virginia i 1786. Som 12-åring tok han deg jobb som cowboy, og drev kveg og annen buskap fra sted til sted på jakt etter beite.
Han ble tidlig en «Jack of All Trades» og en naturens mann. Livet som pelsjeger, vanlig jeger og som halvveis survivalist kompenserte for manglende skolegang.
Crockett vervet seg tidlig til tjeneste i militæret. Hans egne besteforeldre hadde blitt drept av Creek-indianere en del år tidligere, så Crockett var ikke vond å be da President Andrew Jackson ville ha ham med på laget mot Creek-indianerne.
I november 1835 hørte Crockett om texanerne i Alamo, pakket sekken og dro vestover for å hjelpe til i kampen mot meksikanerne. I mars 1836 hadde han vært med på å avverge fire angrep på 13 dager, men nå var meksikanerne nok en gang på tur opp festningsveggene - og det var nesten ikke igjen soldater i festningen. «Remember the Alamo». De rekker stort sett ikke si mer, før bajonetten til de meksikanske soldatene spidder texanerne. Systematisk gikk meksikanerne rundt å knivstakk eller skjøt de døde amerikanerne en gang til - bare for å være på den sikre siden.
Kun noen kvinner og barn overlevde Alamo.
David Crockett var av de siste som ble drept på slagets siste dag. Samme skjebne led både Travis og Bowie.
Crocketts liv ble offer for en myteomspunnet post-liv tilværelse. Det ble skrevet bøker om Crockett, de ble lagt filmer - og det ble lagd musikk.
Tegningene av Crockett med stor pelsjeger-lue har vel de fleste sett, og låta til Arne Bendiksen var for min del en av de første låtene jeg hørte og likte.
Søstera mi hadde den på 7” singelplate, utgitt av Triola. Jeg lurer på om den ikke hadde «Jeg vil ha en blå ballong» på B-siden. En litt gutt på Toten syntes låta var fengende, og ble tidlig også fascinert av Davy Crockett som mytisk skikkelse.
Selv om meksikanerne tok tilbake Alamo den 6. mars 1836, så gikk det bare en snau måned til med forsvar for texanerne, før Texas igjen ble erklært uavhengig.
I 1845 ble Texas offisielt innlemmet i USA, som stat nummer 28.
For noen år siden fikk Alamo, som i dag er et museum fra denne tiden, tilbake et lastebillass med effekter fra Davy Crockett, som musiker Phil Collins hadde hatt i sin private samling i mange år. Collins skjenket samlingen sin gratis til museet.
Jeg spilte Bendiksen-sangen for ungene her om dagen, og de likte den umiddelbart - så tipper den vil gå noen runder i heimen i tiden som kommer.
Kanskje ikke ei låt jeg hadde sett for meg dukke opp her, men jeg tar den med i anledning dagen - og låta dediseres også til min kjære søster, som ville fylt 60 om ei uke.
Låta ble opprinnelig skrevet for en Disney-produksjon om Davy Crockett i 1954, og faktisk oversatt og coveret av Bendiksen allerede året etter.