Bøverbru, fredag 8. mars 1985. Ingolf Andersen (da 57 år) var ute på sin faste kveldstur sammen med kona Svanhild. På hver sin spark sparket de i retning Borglund, langs Skreiabanen - den lille avstikkeren fra Gjøvikbanen som gikk fra Reinsvoll til Skreia.
Passasjertogene hadde sluttet å gå helt tilbake i 1963, men fortsatt gikk det ett og annet godstog her - men aldri sent på en fredagskveld.
Plutselig får Ingolf øye på en stor skikkelse midt i jernbanesporet. Da de kommer nærmere ser han rett inn i kvitauget på ei relativt stor elgkvige.
«Den flytter seg nok», mumlet Ingolf til kona, og fortsatte mot kviga, vel vitende om at elger er mer redd mennesker enn Ingolf var redd elg.
Kviga flyttet seg ikke. Plutselig sparket den med frambeina, krummet nakken og skjøt fart mot Ingolf på sparken. Svanhild hadde stoppet noen meter bak, og hoppet i rein refleks ned bak ei buske.
Elgen traff Ingolf i skuldra med hodet, men Bøverbruingen på sine 105 kilo holdt ser oppreist. Tankene for gjennom hodet hans. Hva gjør jeg nå? Svanhild ropte fra bak buska. «Ingolf!» Så med ett husket Ingolf hva han hadde i jakkelomma. Ei firkanta, gammeldags lommelykt - slik med firkanta batteri. Han tok den ut og begynte å dælje laus mot kviga.
«Kviga angrep meg en fem-seks ganger og prøvde å få tak i nakken min, men plutselig fikk jeg inn en fulltreffer, og elgen datt over sparken min», sa Ingolf til riksavisen VGs utskremte journalist den gangen.
Ingolf ringe viltnemnda, som kom i løpet av en halvtime. Da lå fortsatt elgen svimeslått over sparken, så viltnemndas utsendte avlivet elgen, og sendte den «til de evige jaktmarker» (sitat Ingolf i VG).
Dagen i dag handler ikke bare om lokalhistorie fra Bøverbru, men det er jo selveste kvinnedagen.
Tanken om en årlig, internasjonal kvinnedag ble født i New York den 28. februar 1909 under en kvinnekonferanse i regi av det daværende politiske partiet «Socialist Party of America». I 1914 ble kvinnedagen markert søndag 8. mars i både Tyskland og England. Kildene sier ingenting om hvorfor 8. mars ble valgt, men trolig var det fordi dagen falt på en søndag. Dagen skulle markere kvinners kamp for stemmerett, for likeverdige rettigheter i arbeidslivet, og for generell likestilling.
I Norge ble dagen markert kun sporadisk på 20-tallet, før den med krigen forsvant. Mot slutten av 60-tallet tok «den nye kvinnerørsla» opp igjen hansken, og det første 8. mai-toget i Norge ble arrangert på Blindern i 1972.
Siden den gang har kvinnedagen blitt markert hvert år på denne dag. Ikke alle har latt seg begeistre like mye, siden mange jo vil hevde at hver dag er en kvinnedag. Er det ikke noe som er paradoksalt ved en feministisk markering av kvinners rettigheter er bundet til 1 av 365 dager?
Nei, tanken er jo ikke at én kvinnedag betyr at resten er mannedager. Tanken er vel å kunne markere på en skikkelig og håndfast måte at det fortsatt i 2019 forskjellsbehandles ut fra kjønn på mange ting og i mange arenaer. Dagen er en viktig dag for å sette fokus på all slik urettferd.
Det burde være i alles interesse uavhengig av kjønn at man for eksempel skal ha lik lønn for likt arbeid. Dessverre er hverdagen helt annerledes - også i et land som Norge.
I anledning dagen, så må låta bli City and Colour sin eminente «Woman».
City and Colour er bandet/prosjektet til kanadiske Dallas Green. Nå skjønner du også hvorfor bandet heter som det gjør. Dallas er også kjent som halvparten av superduoen «You+Me» sammen med sjølveste Pink (Alecia Moore).