The Battle of Bulge, eller Ardennerslaget på norsk, var et vinterslag under andre verdenskrig - i skogene ved Ardenne, på grensa mellom Frankrike og Belgia.
Slaget i de tette skogene nær byen Bastogne, på den kaldeste tiden i året i dette området, har blitt filmatisert ved flere anledninger, og i min favorittserie Band of Brothers (2001) ble to episoder viet til disse kampene.
Tyskerne hadde over 400 000 menn, mens de allierte hadde rundt 250 000 i dette slaget. Selv om det så mørkt ut på starten, da de var langt færre, så supplerte de seg opp med nok personell til at de fikk presset tyskerne tilbake den 15. januar 1945.
Det ble et blodbad av en annen verden, og både tyskerne og amerikanerne mistet røflig 90 000 soldater hver seg, i tillegg til at britene mistet 1500 og det gikk også med rundt 3000 sivile liv.
Som han ene overlevende fra Easy Company sa det i serien; hver gang kona klager over at det er kaldt på natta, så sier jeg bare at det var ingenting mot for i Bastogne.
Mange krigsfanger ble tatt på hver side av fronten i løpet av denne måneden, og en av disse var en 22-år gammel gutt fra Indianapolis, Indiana, som het Kurt.
Kurt var selverklært pasifist og sosialist, men hadde allikevel vervet seg til tjeneste i 1943 fordi han ikke så noen andre muligheter.
Han ble tatt til fange av tyske soldater i Ardenneskogen den 19. desember 1944 sammen med noen andre fra samme tropp. De hadde gått tom for både ammunisjon og mat, og hadde ikke noe annet valg enn å strekke hendene i været da tyskere kom på dem med tanks.
Han måtte først marsjere til fots til Limburg, der de ble stuet inn i jernbanevogner dekket av kumøkk. Julaften 1944 fikk Kurt ei flaske vann, men ellers var det lite næring. Flere av fangene døde allerede her, og faktisk ble noen av jernbanevognene bombet av britene - siden de ikke var merket - som dermed tok livet av god del av sine egne allierte.
Etter jul ble Kurt flyttet til en fangeleir syd for Berlin. Derfra ble han fraktet videre som krigsfange til den østlige tyske byen Dresden, sammen med rundt 150 andre amerikanske krigsfanger. Datoen dette skjedde var den 10. januar 1945.
I Dresden ble de satt til hardt arbeid og lite mat. En halvliter med tynn, ukrydret potetsuppe var det de fikk, ved siden av litt tørt brød. Kurt var heldig som kunne litt tysk, og ble derfor satt som arbeidsleder for flere av de amerikanske krigsfangene.
Den 14. februar bombet de allierte byen Dresden sønder og sammen, og mer enn 250 000 døde - men Kurt hadde funnet ly i det gamle slaktehus der han var, og slapp unna med livet i behold. Tre etasjer under bakken, på kjølelageret, gjemte han seg mellom en haug med stivfrosne dyrekadaver.
Krigsfangene som overlevde bombingen av Dresden ble ført videre til fots til byen Hellexisdorf, nær grensa til daværende Tsjekkoslovakia. Der ble Kurt til krigen var over, og de kunne dra hjemover - først via Dresden igjen for egen maskin, og deretter via franske Le Havre.
Fra Le Havre skrev Kurt brev hjem, den 29. mai 1945. Han var en fri mann, og gledet seg til å komme hjem. Brev hadde han sendt flere av tidligere også. Kurt var glad i å skrive, og drømte om å bli forfatter. Hjemme hadde han skrevet litt for skoleavisa og senere studentavisa, før han vervet seg til tjeneste.
Noen ganger går drømmene i oppfyllelse, bare du vil det nok - og så klart er på rett sted til rett tid. Kurt hadde vært nære døden flere ganger i løpet av krigen, men hadde vært på rett sted til rett tid.
Tilbake i USA begynte han å skrive historier, og i 1952 debuterte Kurt Vonnegut som skjønnlitterær forfatter med boka «Pianomaskinen».
Hans mest kjente roman ble den som kom som nummer seks. Boka var sterkt inspirert av egne erfaringer fra oppholdet i Europa, og som krigsfange i Dresden.
«Slaktehus 5» (Slaughterhouse Five) kom ut i 1969, og protagonisten var gutten Billy Pilgrim, som hadde overlevd bombingen i Dresden og var født i 1922 - akkurat som forfatteren selv.
Romanen har både et metaperspektiv, og var samfunnskritisk og satirisk. Jeg har dessverre ikke lest boka, men den har lenge stått på lista over ei bok jeg bruker å se etter når jeg er på bruktbutikker.
Det jeg imidlertid plukket opp, på bruktbutikken Råkk n Rålls i Oslo, på slutten av 90-tallet, var et par plater med amerikanske bandet Billy Pilgrim. Navnet tatt etter hovedpersonen i «Slakterhus 5».
Bandet bestod av duoen Kristian Bush og Andrew Hyra (Meg Ryans bror), og deres andre studioalbum «Bloom» ble gitt ut den 16. mai 1995 - for 25 år siden i dag.
Dette ble også duoens siste utgivelse på et større plateselskap, for da den kommersielle suksessen uteble, så ville ikke selskapet ha dem med videre. Begge er fortsatt aktive som musikere på hver sin kant i dag.