Paul Auster ble født i New York den 3. februar 1947, og etter et opphold i Paris og en mastergrad i litteraturvitenskap, debuterte han i 1974 som lyriker. Hans gjennombrudd kom med memoarene «The invention of Solitude» i 1982, oversatt til norsk først i 1998 (Ensomhetens grunn).
Siden roman-debuten Squeeze Play (1984) har han gikk ut 20 romaner, i tillegg til har skrevet fem komplette filmmanus.
Jeg oppdaget Paul Auster gjennom filmen «Smoke» (1995). Auster er kreditert som med-regissør sammen med Wayne Wang. I filmen møter vi Auggie Wren (Harvey Keitel), som jobber i en tobakkskiosk (Brooklyn Cigar Company) på et gatehjørne i Brooklyn. Hver morgen går han ut på gata og tar et bilde med samme innstilling. Hver morgen. Hvert år. Bildene samler han i et album. Hans eget lille prosjekt for å dokumentere livet utenfor kiosken.
Filmen kretser ellers rundt kioskens stamkunder, hvor vi blant annet blir kjent med den smått deprimerte forfatteren Paul Benjamin (William Hurt). Han har slitt med skrivesperre siden kona ble drept for noen år Iden. Paul Benjamin var forøvrig pseudonymet Paul Auster brukte da han ga ut sin første roman. Filmen er delt inni fem kapitler som hvert følger fem av menneskene i kiosken.
Alle røyker, og det snakkes mye om tobakk og røyk i kiosken. Naturlig nok når filmen heter «Smoke».
I starten av filmen drar Paul Benjamin blant annet ei historie om hvordan man kan veie en røyka sigar. Først veide man hele sigaren, så tente man på, kakket asken i vektskåla og la på sneipen som ble igjen. Differansen ble da vekta av selve røyken.
Karakteren Paul Benjamin forbarmer seg over en ensom tenåring, Rashid (Harold Perrineau jr) som redder ham fra å bli påkjørt på gata utenfor kiosken.
Paul Benjamin føler at forholdet til Rashid kan få ham ut av skrivesperra, mens Rashid selv bærer på et ønske om å få møte sin biologiske far (Forrest Whittaker) - noe kanskje Paul kan hjelpe ham med.
Det er filosofiske betraktninger, anekdoter og små historier. Ensomhet er et stikkord gjennom hele filmen.
Filmmanuset var inspirert av Austers novelle «Auggie Wren’s Christmas Story» (1990). Denne historien avslutter også filmen.
Det er selvfølgelig den historia som Paul Benjamin skriver når han kommer ut av skrivesperra, etter at Auggie Wren har fortalt om et møte med ei ensom, blind dame på julaften. Wren finner ei lommebok han funnet, som ramlet ut av lomma på en butikktjuv. Da han går til adressa møter han den blinde dama, som tror Wren er hennes eget barnebarn. Wren spiller med og blir invitert med inn på selveste julaften.
Wren holder henne med selskap, spiser kalkun med henne og gjør noe han aldri har gjort før på badet hennes. Ingen spoiler her, men den episoden på badet binder elegant sammen starten av filmen.
Historien får vi helt til slutt se utspille seg akkompagnert av Tom Waits’ vakre og triste «Innocent when you dream» fra plata «Frank’s Wild Year».
Og for dere som har fulgt med på disse innleggene mine: det er trekkspill på låta!
I made a golden promise
That we would never part
I gave my love a locket And then I broke her heart
And then I broke her heart
And it's such a sad old feeling
All of the fields are soft and green
And it's memories that I'm stealing
But you're innocent when you dream
When you dream
You're innocent when you dream
Filmen vant forøvrig Sølvbjørnen i hovedkategorien «Juryens store pris» under Filmfestivalen i Berlin i 1995. Samme år spilte også Wang og Auster inn «Blue in the Face». Dette fordi skuespillerne på «Smoke» hadde improvisert frem andre historier på kamera mellom de planlagte tagningene til «Smoke», og Auster ville gjerne bruke disse i en annen film. I tillegg ble i løpet av kun fem dager spilt inn flere nye scener, med noen nye karakter - deriblant med en skokk kjente folk som Lou Reed, Michael J Fox, Jim Jarmusch og Madonna.
Har du ikke sett disse perlene av noen New York-portretter, så kan filmene kjøpes i en egen dobbel-versjon hos Norges ledende butikk for taktile formater, og plata Franks Wild Years får du helt sikkert tak i på vinyl hos Big Dipper.