Facebook, biler og Sister Hazel

Facebook ble lansert for første gang for 16 år siden i dag: 4. februar 2004. Facebook startet som en intern nettverksportal for studenter ved Harvard, og i mars samme år ekspandert til å inkludere studenter fra Columbus, Stanford og Yale. I 2006 åpnet de opp for at alle over 13 år og med en e-postadresse kunne registrere seg som brukere, og året etter begynte det så smått å bli utbredt også i Norge, og i 2008 kastet også Hr. Tandsether seg på kjøret, etter å ha blitt anbefalt dette av langt yngre studiekamerater ved daværende Høgskolen i Lillehammer.

Bak Facebook stod fem klassekamerater fra Harvard, med Mark Zuckerberg i spissen.

Den yngste av de fem, Dustin Moskovitz, ble i 2011 verdens yngste billionær, takket være sine snaut 3 prosent med aksjer i Facebook - som han hadde beholdt da han solgte ut resten så tidlig som i 2008.

Moskovitz ble født i mai 1984 i Gainesville, Florida. En by på snaut 130,000 innbyggere midt i Florida.

Byen huser USAs femte største universitet målt i antall studenter: University of Florida (forkortet til UF).

IMG_6595.jpeg

Moskovitz valgte heller å studere på Harvard etter å ha gjort ferdig IB-utdanningen ved Vanguard High School.

Fattern (1928-1993) hadde lenge før min tid en bil med samme navn. Vel, strengt talt het bilen Moskvitch, og var en billigbil fra Sovjet som først ble basert på Opel Kadett, før sovjetiske bilingeniører utviklet sin egen variant.

IMG_6594.png

I Norge var det omfattende restriksjoner på både bilbruk og ikke minst import etter andre verdenskrig. Fra 1945 ble det restriksjoner på kjøp, og i 1947 ble det faktisk forbudt å kjøre bil etter klokka 20 på hverdager og totalforbud i helger.

For å få kjøpt biler fra USA og Europa trengte folk skriftlig tillatelse fra myndighetene, noe de fleste ikke fikk. Bilene fra Sovjet var ikke underlagt de samme reglene. De var billige, og enkle - og dermed endte flere opp med å importere slike og selge dem til nordmenn som ønsket seg bil.

Muttern husker ikke eksakt hvilket år fattern kjøpte sin Moskvitch, men det var i allefall før 1960 - da forbudet ble opphevet, og det ble fritt bilsalg i Norge.

Tilbake til Gainesville og UF.

I 1965 fikk Robert Cade, professor i medisin, et oppdrag om å utarbeide den perfekte restitusjonsdrikk for universitetets mange idrettslag (Florida Gators). Resultatet ble Gatorade, som i 2000 ble kjøpt opp av Pepsi Company.

I 1966 ble Ken Block født i Gainesville. Sammen med fire kompiser startet han i 1993 bandet Sister Hazel. Navnet stjal de fra ei dame som drev et herberg for hjemløse i hjembyen Gainesville; Sister Hazel Williams. En slags lokal Mor Teresa som forbarmet seg og viet livet sitt til å hjelpe de mest trengende i samfunnet.

IMG_6596.jpeg

Bandet fikk sitt store gjennombrudd i 1997 med låta «All for you», som ble spilt hyppig i bilen til Hr. Tandsether. I Mazda 626en som jeg kjørte på den tiden, etter å ha levert bilen jeg arvet av fattern på huggeriet. Ikke Moskvitchen, men en sølvgrå Mazda 929 stasjonsvogn - med bakhjulstrekk og løst fremsete.

Etter at 626en senere også tok kvelden, og ble solgt på billigsalg til en fingernem kamerat, som fikset den opp igjen, endte jeg opp med en Honda Accord. Nok en japaner, men kun i navnet. Bilen var satt sammen på Honda-fabrikken i Swindon, ikke langt unna stadion til mitt favoritt fotballag. En tilfeldighet i beste Paul Auster-ånd. Bilen ble altså ikke kjøpt pga. Swindon-linken.

Jeg har ikke byttet biler kun for å bytte, men av ren nødvendighet. Når problemene og regningene tårnet seg opp på Accorden, så ble neste bil en Subaru Legacy. Flott vinterbil med 4-hjulstrekk, men ingenting varer inn i himmelen, og absolutt ikke biler. Ikke bilene jeg har hatt i alle fall.

Etter Legacyen gikk jeg tilbake til Mazda, og stakk til Ålesund sammen med Erstan for å hente UFen jeg hadde før dagens skyss. Ikke en forkortelse for University of Florida, men kjennetegnet til biler førstegangsregistrert i Jugendbyen på Sunnmøre.

Sister Hazel har siden debutplata i 1994 totalt gitt ut ni studioalbum. «All for you» er nok fortsatt den eneste låta som almuen i Norge kamskje kan ha hørt, men i mine ører finnes det andre låter som er langt bedre.

IMG_6597.jpeg

Sjangeren er i adult-alternative landskapet det vi finner andre band som Counting Crows, Train, Tonic, Gin Blossoms, Toad the Wet Sprocket osv.

Sister Hazel har flere ganger spilt live i fadderuka (Gator Growl), for nye studenter på UF. De spilte aldri live i UFen på Vingnes, men har vært innom flere ganger på CD.

Den 4. februar 2003, for sytten år siden i dag - og akkurat ett år før Facebook ble lansert, ga bandet ut sitt fjerde album «Chasing Daylight». Plata er i mine ører den beste i deres diskografi, og tre av låtene («Best I’ll ever be», «Killing me too» og «Hopeless») hører jeg fortsatt ofte på den dag i dag.

Tekstene til Ken Block går rett i hjerterota på en vekselvarm totning.

Alt ble forøvrig litt mindre «hopeless» for de «homeless» i Gainesville takket være Søster Hazel Williams. Williams døde dessverre 15. juli 2016, 91 år gammel.

Som en hyllest til både søster Hazel, bandet Sister Hazel, fatterns Moskvitch, albumet «Chasing Daylight», og i anledning Facebooks’ jubileum, så blir det noen låter fra det albumet i dag.