Stormen har løyet.
Båten er atter en gang fortøyd til pålen, og ankeret fast i hverdagen.
Helgens brottsjø med høye bølger, brusende topper og saltsmak i stiv kuling har avtatt.
Landgangen er senket ned og atter en gang var vi her. Tørrskodde. På en mandag.
Mandag morgen. 11. mars 1822. Stille vann.
Det åpne havnet bar jekter, færinger og andre fartøy som en liten fugl i ei stor, åpen hånd.
Mange var på vei hjem etter sildefisket. En del var på vei ut.
Langt der ute, i horisonten, kunne man se at himmelen mørknet til.
Rullende kom stormen inn, og litt utpå morgenkvisten hadde stormen blåst opp fra sydvest. Fra Egersund i sør, til Stad i nord.
Folket i båtene hadde vært ute i slikt vær før. Været kan være ubarmhjertig, havet likeså, men som regel red de det av.
Snøen dalte ned fra himmelen. Tett i tett. Så tjukt at sikten ble dårlig og båtene dekket. Ikke som melisdryss, men som tjukt påsmurt melis. Massivt. Hvitt. Et kraftig lavtrykk var på vei.
Vinden dreide mot nordvest og stormen økte i styrke før 12. 35 meter i sekundet flere steder.
Bølgene var opp til 20 meter store, og mange småbåter ble brutalt og effektivt slukt av uværet som rullet inn.
På Byrknesøya, åtte mil nord for Bergen, satt fiskersønnen Gjest Baardsen i arresten hos lensmannen, sammen med en annen kjeltring ved navn Svend Brekke.
Da stormen slo inn for alvor på dagen den 11. mars 1822, så var seks unger fra øya ute på småøyene, vest for Byrknesøya, for å samle inn lyng og mose, som skulle brukes som fór for kuene på øya.
Stormen tok ikke bare fiskere og sjøfolk på havet på senga, men disse ungene var plutselig i stor fare. Mennene var ute på havet, så mor til den ene ungen fikk tak i lensmannen for å prøve å redde barna før det var for sent. Lensmannen kunne ikke klare dette alene, og Gjest Baardsen og Svend Brekke ble begge løslatt for å bli med på redningsaksjonen.
De seks barna ble trygt brakt tilbake til hovedøya og gjenforent med sine mødre, og som takk for hjelpa ble Gjest og Svend permanent løslatt fra det høyst ufrivillige oppholdet hos lensmannen.
Det var nå blitt orkan styrke, og hele vestkysten fra Rogaland i sør til Møre og Romsdal ble sterkt rammet.
Da uværet løyet dagen derpå var det mange som ventet spent på sine kjære. Barn og mødre stod i vinduet og så etter båtene som skulle kom hjem fra fisket, men mange fikk aldri se sine fedre igjen.
I følge Kirkebøkene ble hele 157 personer registrert omkommet som følge av uværet, men trolig var det langt flere - kanskje så mange som 300.
Os prestegjeld ble spesielt hardt rammet, og mistet alene 47 av sine menn - de fleste fra Fusa.
I kildene ble dette uværet omtalt som «Galnemåndagen».
Havet gir og havet tar. Naturen gir og naturen tar. Slik er livet. Brått og brutalt kan alt forandre. Fra rolige krusninger til meterhøye bølger.
Ei som har opplevde havet fra alle sine sider er artisten Heather Nova (1967-).
Hun ble født som Heather Frith på øya Bermuda, men vokste opp sammen med sine alternative foreldre (on senere en yngre bror) på en seilbåt - døpt «Moon».
Stillehavet og det karibiske hav ble hennes bakgård, hennes lekeplass, hennes hage. I over ti år var familien på båten, med noen landganger, og en del av Heathers musikk er nok veldig inspirert fra hennes barndom.
Hun begynte å spille gitar da hun var 12. Da hun ble ferdig med utdanningen innen filmvitenskap, så tok hun med seg gitaren og interessen for låtskriving til England, der hun bosatte seg i London.
Det var der hun fikk platekontrakt, og ga ut sin første EP i 1990 som Heather Frith.
Nova-navnet tok hun delvis for at mora var i fra Nova Scotia i Canada, samt at Nova også betyr «stjerne». Stjernehimmelen på havet er et enormt skue, som jeg dessverre aldri har opplevd på egen hånd.
Stjernehimmelen har nok Heather Nova sett mye på opp gjennom oppveksten - fra dekket på seilbåten.
Stjernehimmelen var ikke å se på «Galnemåndag» gjennom det tette snødrivet. Ingen hjelp til navigasjon. Ingen trygghet i dens nærvær.
Heather Nova ble tidlig en av mine favorittartister, og jeg var innover på konsert flere ganger hun besøkte Oslo - både på Rockefeller og Betong.
Den siste konserten jeg var på med Heather Nova, var i kjølevannet av plata med den passende tittelen «Storm» (2003).
Heather har forøvrig ei låt på det albumet som også heter «Storm»
The wind, the rain, the storm will wash us clean again
The wind, the rain, the storm will shake us sober again
The wind, the rain, the storm will make us think again
Jeg vil derimot dra frem ei annen låt som dagens låt. Heather Nova har en imponerende katalog med nydelige låter både i melodi og tekst.
Det kommer garantert flere, men på en dag som dette, på en mandag som dette, så blir det denne.
Teksten kan leses og tolkes både med briller fra «Galnemåndagen» i 1822, og fra 2019.
Stjernehimmelen lyser opp med sine over én billion trillioner stjerner på nattehimmelen.
Ofte ser vi ikke stjernene, selv om de er der - rett over hodet på oss. Noen ganger fordi vi ikke evner å se. Noen ganger fordi været ikke gjør det mulig, men bak skyene skinner stjernene like mye som i klarvær
Vi trenger alle et lys i hverdagen. Både i storm, tett snøvær, og i klarvær Vær dette lyset for noen.
Nothing's promised in this life
So I'm thankful that we're here tonight
Take my hands and let's look up
At the stars
We can make them ours
I want to be your light
Let me be your light
I'll light your way 'cross the milky way