14 dager igjen til julaften!
Her om dagen klarte jeg å få tak i billetter til et av fotball-Europas absolutt tøffeste lokaloppgjør, nemlig Tayside-derbyet i Skottland.
De skotske lagene Dundee Utd og Dundee FC er de to stadionene i fotball-Europa som ligger nærmest hverandre. Kun snaut 300 meter skiller de to stadionene, og de gangene lagene er i samme divisjon så blir disse oppgjørene utsolgt i god tid før kamp.
Etter anbefaling fra Dundee United satt jeg klar da de gjenværende billettene ble lagt ut for åpent salg på nett, og takket være rask reaksjon ble det billett på både Vladimir og Estragon til denne kampen, som spilles fredag 27. desember klokka 20.45 norsk tid.
Vladimir skal altså på vift igjen i romjula. Planene for romjula ble brått endret tidligere i høst, og siden ungene skal til mora si 2. juledag, så måtte jeg ut. En ny Estragon slenger seg med denne gangen, og det blir da Skottland i perioden 27. - 30. desember. En fin avslutning på et berg- og dalbaneår av dimensjoner.
Første natta skal altså tilbringes i byen Dundee.
Dundee er Skottlands 4. største by, og ble senest i år kåret til den beste byen å dra på weekend-tur til i hele Storbrittania. Byen har mye spennende å by på innen både gammel og ny historie, og ikke minst huser byen et spennende polarmuseum. Grunnen til at dette er plassert i Dundee, er at skuta til Robert Scott fortsatt står intakt i havna i Dundee - byen der RRS Discovery ble bygget tilbake i 1901.
Dundee var også hjembyen til Melle Farrell, som 10. desember 1972 fødte en gutt på et sykehus i den belgiske hovedstaden Brussel. Dit hadde hun flyttet sammen med sin amerikanske mann på grunn av hans jobb.
Gutten fikk navnet Brian, og skulle de neste få årene oppleve å bo mange forskjellige mer eller mindre eksotiske steder på grunn av farens arbeid høyt oppe på rangstigen i den finansielle verdenen. Før han takk å bli tenåring hadde familien bodd både i Belgia, i Libanon, i Liberia, men også i morens hjemby Dundee - før de til slutt endte opp i Luxemburg.
I Luxemburg møtte han svenske Stefan Olsdal, som han delte interessen for musikk med. De to flyttet til London og startet etter hvert bandet Placebo.
Brian Molkos særegne vokal, og ikke minst androgyne image, har vært Placebos varemerke helt siden starten. Det er heldigvis også et solid innhold bak fasaden, for Molko har etter mitt skjønn skrevet noen av de beste sangene opp gjennom den moderne musikkhistorien.
Favorittplata mi er «Meds» fra 2006, og i anledning Molkos 47-årsdag - så blir dagens låt en av de mange perlene fra denne plata, som kanskje - kanskje - er det mest komplette rockealbumet som er laget på denne siden av årtusenet.