«We’re gonna be in the Hudson»
Det var den siste setningen som ble sagt til flygelederne fra flykaptein Chesley «Sully» Sullenberger før US Airways Flight 1549 buklandet i elva Hudson, midt i New York City, 15. januar 2009.
Da hadde de kun fem minutter tidligere tatt av fra La Guardia, kjørt rett i en flokk med kanadagjess, og mistet kraften i begge motorene.
I mars 1972 sendte NASA opp romsonden Pioneer 10 fra Cape Canaveral i Florida. Romsonden skulle til Jupiter og videre utover i universet. Hastigheten var på over 50,000 km/timen, og sonden brukte bare 11 timer på å passere månen.
«Sky’s the limit», er et uttrykk man bruker for noe som er grenseløst. Romsonden passerte i 1973 asteroidebeltet som første menneskelagde objekt, og i desember 1973 kunne den sende de første nærbildene av Jupiter tilbake til jorda. Da den passerte Jupiter akselererte sonden til 132,000 km/t på grunn av Jupiters gravitasjonskraft.
«We launched the fleet».
Ordene kom fra kystvakta i New York kun minuttet etter den siste kontakten med kaptein Sullenberger og Flight 1549. Flyet hadde landet i Hudson River, alle TV-kameraene var på og katastrofealarmen var utløst. Dette kunne potensielt bli en voldsom tragedie - midt i det «Big Apple».
I mai 1983 passerte Pioneer 10 Neptun, som på grunn av Plutos bane da var den ytterste planeten i solsystemet. NASA hadde fortsatt kontakt med romsonden, som hadde fortsatt i 10 år siden den passerte Jupiter. Den var da på stø kurs ut av vårt solsystem.
Pioneer 10 var tenkt å vare i 21 måneder, men hadde nå vært på reise i snart 11 år. Hvor langt kunne den gå?
Tilbake i New York.
På live TV kunne hele verden følge med på at passasjerene på Flight 1549 begynte å evakuere flyet, som hadde buklandet perfekt og fløt tilsynelatende helt inntakt på Hudson River. Hvor lenge kunne flyet holde seg flytende? 150 passasjerer og et mannskap på fem var snart alle ute på vingene, mens kystvakt og andre båter i nærheten nærmet seg for å prøve å komme alle til unnsetning. Cruisebåter med plass til mange ble rekvirert til å nærme seg flyet.
I 1997 avsluttet NASA formelt de vitenskapelige observasjonene fra Pioneer 10, som fortsatt var på vei i en hastighet på over 44,000 km/t ut mot stjernene, i retning stjerna Aldebaran - 65 lysår fra jorda.
Aldebaran, som også kalles «Tyrens røde øye», er en del av vintersekskanten av stjerner, og er den 14. mest lyssterke stjerna «der ute».
Den 23. januar 2003 ble de aller siste signalene fra Pioneer 10 fanget opp av NASA. 16 år siden i dag. Da hadde den vært på reise i 31 år.
Selv om signalene ble borte, så mener NASA at romsonden fortsatt er i bevegelse. Fortsetter den i samme tempo og retning, så vil den nå stjerna Aldebaran om ca. 2 millioner år! Det sier litt om avstandene i verdensrommet.
Ikke minst sier det noe om størrelsen på stjerna Aldebaran, for hvis du i kveld går ut og finner Orions belte, så skal Aldebaran være den mest lyssterke stjerna ovenfor og til høyre for de tre stjernene som utgjør beltet, og er godt synlig med det blotte øyet. Aldebaran har elleve ganger så stor masse som Jupiter.
Den største stjerna på Hudson River 15. januar 2009 var kaptein Sullenberger, som gjennomførte tidenes første vellykkede nødlanding på vann med et stort passasjerfly. Alle 155 overlevde.
I dag, 23. januar 2020, på dagen 17 år etter de siste radiosignalene fra Pioneer 10, så fyller kaptein Chesley Sullenberger 69 år.
Han ble født 23. januar 1951 i den lille byen Denison, Texas (ca. 22,000 innbyggere), forøvrig samme by som Dwight D. Eisenhower (1890-1969) ble født i.
Sullenberger interesserte seg allerede som barn for fly, og bygget flymodeller på gutterommet. Som 12 åring ble han målt til å ha en IQ på Mensa-nivå, og som 16 åring tok han lappen på småfly. Deretter fulgte jagerflyutdannelse i Forsvaret, før han endte opp som pilot på kommersielle rutefly. Han pensjonerte seg fra pilotyrket i 2010, litt over ett år etter nødlandingen på Hudson, og jobber nå som flyekspert tilknyttet blant annet TV-kanalen CBS.
Pioneer 10 vil etter NASAs prognoser passeres av Voyager 2 i april i år, men regnes for å fortsatt være på reise i 44,000 km/t utover i retning Tyren - selv om altså de siste radiosignalene ble registrert den 23. januar 2003.
Heldigvis for Sully og alle ombord på Flight 1549, så betød ikke den siste radiokontakten i 2009 slutten.
Flyhistorien er dessverre full av slike siste beskjeder og setninger, før alt blir stille, kontakten blir borte og flyet forulykker.
Takket være flyenes svarte bokser, som i virkeligheten er oransje slik at de skal bli lettest mulig oppdaget, så har mange slike samtaler blitt lagret for historien.
I 1995 fløy et militærfly inn i en flokk med kanadagjess etter avgang fra flyplassen i Anchorage i Alaska. «Lotta birds here», etterfulgt av «We’re going down».
De var ikke så heldige som Flight 1549. Flyet gikk ned og alle 24 ombord omkom.
For ett år siden forsvant et småfly på vei fra Nantes til Cardiff med en fotballspiller ombord på vei over den engelske kanal. I media kunne vi høre et opptak av spissen Emiliano Sala, som blant annet sier at flyet er i ferd med å dette fra hverandre, avsluttet med "pappa, jeg er redd!" på spansk. Det er sterke saker!
Eksempler på flere slike dramatiske siste ord og setninger fra slik radiokommunikasjon har vært: «Amy, I love you», «Hey, what’s happening here», «Fuck!», «Goodnight, Goodbye! We parish»
I 2004 ga det lille, ukjente post-rock bandet «Hundered Year Storm» fra Austin, Texas, ut en selvtitulert EP. Siste sporet på den heter «Pilot’s last broadcast». På den låta har de, som tittelen sier, samplet inn flere siste beskjeder fra ulike flyulykker. Alle samplene skal være autentiske. Så er det klart at det er noen etiske spørsmål som reiser seg når man lager musikk med slike opptak.
Da jeg oppdaget denne på den uavhengige nettbutikken CDBaby, så måtte en utgave bestilles til Norge. Det var noe urovekkende og dypt fascinerende med hele ideen om å legge slike opptak av en eksistensiell ytring med omverden sammen med ei instrumental låt.
Dagens låt er til minne om alle som har reist bort, men aldri kommet hjem.