Getty-familien har vært myteomspunnet helt siden George Getty, etterkommere av utvandrere fra Irland, på begynnelsen av 1900-tallet ga sønnen Jean Paul Getty (1892-1976) et større lån for å investere i oljefelter i Oklahoma. På tre år hadde J Paul tjent sin første million, og det deretter rant pengene inn. På 60- og 70 tallet var Getty regnet som en av verdens rikeste, men med rikdommen fulgte også en dekadent livsstil, delvis som notorisk utro playboy i LA. Fem koner og et utall elskerinner, hvorpå majoriteten nok var mest ute etter pengene.
Det å være stinn av gryn har sin pris. Vi ser det i Norge nå med den pågående kidnappingssaken i Lørenskog.
Ett av Gettys barnebarn, Jean Paul Getty III (1956-2011) ble som 16-åring kidnappet da han bodde i Roma. Kidnapperne krevde 17 millioner dollar. Småpenger for en bestefar som var god for 2 billiarder dollar - men noen betaling kom ikke på tale. Mistanken gikk på at Getty III hadde iscenesatt sin egen kidnapping, siden hans kjæreste i avhør hadde sagt de hadde fleipet om det for å få litt av kaka fra bestefaren. Først etter at et avskåret øre ble sendt til en italiensk avisredaksjon, med ny frist på 10 dager, så ble det fremdrift på saken. Kidnapperne, som hadde tilknytninger til Ndrangheta-mafiaen, fikk utbetalt et redusert beløp og Getty III ble funnet igjen i live på en bensinstasjon i Italia, 15. desember 1973. Og sånn apropos øre:
Et avskåret øre er også sentralt i en av David Lynch sine filmer; «Blue Velvet» (1986). Han som hadde bursdag på søndag, vettu. I gledesrusen over å ha blitt en fri mann, så gikk Getty III sted og giftet seg året etter, i 1974, og som 18-åring ble han far til en gutt som fikk navnet Balthazar. Han kom til verden i Los Angeles den 22. januar 1975 - 44 år siden i dag. Getty III skulle få store rus- og helseproblemer med årene, og etter en skikkelig cocktail med metadon, valium og alkohol fikk han i 1981 slag, og ble lammet, mistet språket og selv om han med årene faktisk fikk igjen litt bevegelighet - så slet han med alvorlig funksjonshemming som følge av dette frem til sin død som 54-åring.
Balthazar var bare 6 år gammel da faren gikk i dørken, og han vokste opp med mora. Hun var tysk og jobbet som fotograf og dokumentarfilmskaper, så det var naturlig at filmverdenen tidlig også ble en del av sønnens liv.
Balthazar hadde jo et etternavn og en velstående familie i ryggen, og selv om han visstnok var gjennom audition da han som 15-åring landet hovedrolla som Ralph i filmen «Fluenes herre» (Lord of the flies, 1990) - så ville det vel ikke overrasket noen om også etternavnet bidro i positiv forstand.
En ung Balthazar Getty til venstre (Lord of the Flies)
Samme år spilte han også Billy The Kids kompis, Tom O’Folliard, i «Young Guns II» - med herlig musikk fra Jon Bon Jovi.
Som 19-åring fikk Balthazar Getty rollen som en bensinstasjons-ansatt i Oliver Stones’ «Natural Born Killers» (1994). Manuset til Quentin Tarantino var basert på en sann historie fra slutten av 50-tallet.
I Lincoln, Nebraska, den 30. november 1957 går den da 19-år gamle Charles Starkweather inn på en bensinstasjon. Han prøver å kjøpe en tøybamse på kreditt, men blir nektet av gutten som jobber på bensinstasjonen. Bamsen skulle være en gave til den 14-år gamle kjæresten Caril Ann, så i sinne over å ikke få kjøpt denne på krita, så kommer han tilbake og raner bensinstasjonen, og tvinger gutten bak kassa med i bilen. Han kjører til et øde område utenfor Lincoln, og skyter ham. Den 21. januar 1958 drar han hjem til kjæresten, men hun er ikke hjemme. Stefaren ber ham om å holde seg unna, men da reagerer Starkweather med å drepe både ham, mora og den kun 2-år gamle halvsøstera. Da Caril Ann kommer hjem, har han gjemt likene og forteller henne at de har blitt kidnappet. De blir i huset i seks dager, før de rømmer med bil gjennom Nebraska og store deler av Wyoming, og dreper flere langs sin vei. Da de blir tatt 29. januar 1958 er ti mennesker drept - elleve hvis man tar med gutten på bensinstasjonen et par måneder i forveien.
Starweather blir henrettet for mordene allerede juni samme år, mens kjæresten Caril Ann blir dømt til livstids fengsel for medvirkning. Hun ble løslatt på prøve i 1976 etter å ha sonet 17 år, og lever fortsatt i beste velgående under ny identitet i en by i Ohio.
Mickey (Woody Harrelson) og Mallory (Juliette Lewis), som hovedpersonene i «Natural Born Killers» heter, er altså basert på disse to. I 1958 var TV nettopp kommet som medium, og drapsjakten fikk en enorm dekning, som en av de første i sitt slag.
Denne mediefremstillingen - på godt og vondt - er også mye av poenget i filmen fra 1994, som i sin tid høstet mye kritikk for sin råskap. Mange misforstod filmen, og tolket det som en glorifisering av drap og vold. I stedet var intensjonen at filmen skulle være ramsalt mediekritikk, både i produksjon (bl.a. musikkvideo-aktig klipping) og innhold (medienes kjeppjakt og dekning av M&M på rømmen med politiet i hælene). Altså en kritikk av medienes glorifisering og dekning av drap og vold. Faktisk gikk barneombud Trond Viggo Torgersen ut, og fikk Filmtilsynet til å endre aldersgrensa fra 15 til 18 år. Helt innafor! Filmen er brutal og ikke for sarte sjeler.
En rekke andre filmer er forøvrig også basert på disse hendelsene i 57/58, deriblant Terrence Malicks «Badlands» (1973).
Flere låtskrivere har også latt seg inspirere. True Crimes-historier slo an før, og slår an nå. Selv de mest brutale.
Bruce Springsteen sin låt «Nebraska» (1982) er et eksempel på ei låt basert på disse hendelsene:
I saw her standin' on her front lawn just twirlin' her baton
Me and her went for a ride sir and ten innocent people died
From the town of Lincoln Nebraska with a sawed-off .410 on my lap
Through to the badlands of Wyoming I killed everything in my path
Tilbake til Balthazar Getty.
Tre år etter bensinstasjonansatt-rollen i «Natural Born Killers» så lander han nok en stor rolle på film. Hans første hovedrolle siden «Fluenes herre».
Det er i David Lynch’ sin mildt sagt forvirrende «Lost Highway», som gårsdagens band Smashing Pumpkins var en del av soundtracket til.
I «Lost Highway» får Getty rollen som Pete Dayton, og gjør et såpass sterkt inntrykk på Lynch at han henter ham inn igjen 20 år senere til nok en forstyrrende karakter i sesong 3 av «Twin Peaks: The Return» (2017)
Det er ikke bare Balthazar Getty som er fellesnevner for filmene «Natural Born Killers» og «Lost Highway».
Begge filmene har på hver sin måte eminente soundtrack, og begge er produsert og sydd sammen av Nine Inch Nails-frontmann Trent Reznor. Musikken spiller en stor del av filmopplevelse i «Natural Born Killers», spesielt med det man kalte MTV-estetikken, som preget både klipp og kamerainnstillinger. Nesten som musikalens fjerne slektning, gjorde musikken det slik at filmen også kunne oppfattes som en god del musikkvideoer.
En av låtene Trent Reznor børstet støvet av var en Bob Dylan-innspilling fra 1992, som hadde blitt forkastet.
Det var en coverversjon av låta «You belong to me» (Price, King, Stewart, 1952), som en skokk med artister fra før også hadde coveret (Dean Martin, Ella Fitzgerald, Patsy Clyne, Bing Crosby for å nevne noen).
Reznor fant låta perfekt for denne filmen, og Oliver Stone var skjønt enig. Dermed ble Dylans versjon også utgitt, to år etter at den opprinnelig var tenkt med på hans album «Good as I been to you».
Låta var forøvrig opprinnelig skrevet på vegne av alle gressenker til de amerikanske soldatene som var utstasjonert i den vide verden.
Fly the ocean in a silver plane
See the jungle when it's wet with rain
Just remember 'til you're home again
You belong to me
I'll be so alone without you
Maybe you'll be lonesome too
And blue