Rundt år 993 skulle Åsta Gudbrandsdatter i følge de gamle sagaene føde en liten gutt som fikk navnet Olav.
Faren var en småkonge fra Vestfold, trolig fra Tønsberg-området, som het Harald Grenske. Grenske-navnet fikk han trolig etter å ha vokst opp hos en annen familie i Grenlands-områder i Telemark.
Faren viste liten interesse for sin gravide kone, og dro i stedet ut på frierferd. Han prøvde seg hos Sigrid Storråde, i følge de gamle sagaene, men Sigrid var så lei av å få gifte småkonger på døra, at hun skal ha sperret ham inne og tent på huset, så Harald brant inne og døde.
Lille Olav vokste derfor opp uten å kjenne sin far. Mora Åsta giftet seg igjen med Sigurd Syr fra Hole i Buskerud, og trolig var han inne i bilde fra Olav var liten. De gamle sagaene er ikke akkurat veldig pålitelige, så noen absolutt sannhet rundt både familieforhold og bosted er umulig å vite.
Som et eksempel, så har gamle beretninger som Heimskringla og Flatøybok ulike historier rundt hvor Olav ble døpt. Både Frankrike, England og Norge er nevnt. Det som historikere imidlertid mener å vite med sikkerhet, er at Olav fikk tilnavnet Digre. Enten fordi han var storvokst som person, eller for å bygge opp under hans status.
Som ung voksen skal Olav ha vært med på vikingtokt rundt om i Europa, blant annet i Bretagne i Frankrike.
I Bretagne snakket de bretonsk. I dag et minoritetsspråk som bare noen få tusen fortsatt snakker. Språket er inspirert av keltisk, siden det var mange keltere i området, men har også elementer fra norsk i seg. «Ja» på norsk er eksempelvis også «Ja» på bretonsk.
I tillegg til å plyndre og ta liv, så skal Olav Digre også ha vært opptatt av å skrive. Han blir derfor også sett på som en skald, men i de gamle sagaene vises det til at historiene hans ofte var i groveste laget, og uegnet for å gjengi.
Tilbake i Norge, så endte Olav til slutt opp som konge. Kildene er usikre på når og hvor, og noen steder hevdes det at Olav selv omtalte seg som Kong Olav før han var kronet.
Han lot seg selv hylle som konge allerede rundt 1015. Da skulle han i følge gamle beretninger kun ha vært i tidlig 20-årene, så man kan si han hadde fått utrettet mye i ung alder.
I 1028 skal Knut den mektige ha kommet til Norge for å ta over makta, og Olav flyktet til nåværende Novgorod i Russland.
Han dro tilbake til Norge rundt 1029, etter at Håkon Jarl hadde druknet på havet, og var innstilt på å igjen overta tronen som Konge.
På Stiklestad endte han sine dager, etter å ha blitt hugget i hjel av en av sine tidligere allierte, Tore Hund. På den tiden ble folk tatt av dage over en lav sko, stort sett med øks som våpen. Kildene er ikke entydige på hvilket år slaget på Stiklestad stod. Det har blitt skrevet både 1029, 1030, 1031 og 1034. Det kildene imidlertid er enstemte på, er at det skjedde den 29. juli.
Derfor er dagen i dag blitt en minnesdag for Olav Digre. Eller Olav Haraldsson, Olav den II - eller senere Olav den Hellige, om du vil.
Vi kjenner dagen som Olsok. Dagen ble etablert som en festdag helt tilbake i middelalderen, ikke bare i Norge. På Færøyene feirer man «Olavsøka», og dagen i dag er også blitt øystatens offisielle nasjonaldag.
Olav II ble i etterkant av sin død sett på som en martyr for landet. Han skulle i følge noen av de gamle nedtegnelsene ha vært toneangivende for å kristne Norge, selv om det faktisk hadde vært kristne i landet før hans tid - samt stor utbredelse av hedninger også etter hans død.
Olav ble gravlagt i Nidaros, og på toppen av grava satte de opp en gigantisk kirke - som i dag er ett av Norges flotteste bygg. Nidarosdomen. Øksa ble et symbol på både Olavs død og liv.
Øksa fikk derfor en stor betydning i den kommende, norske historien. I Den norske kirkes logo, i Norges riksvåpen og på primstaven for Olsok - den 29. juli - er øksa gjengitt.
Olavs navn ble et viktig navn for den kommende historien, og da Alexander Edward Christian Frederik, prins av Danmark, ankom Norge sammen med sin far, som ble kronet som Konge av Norge i 1905, så var det naturlig at han fikk navnet Olav. Kong Olav den femte. Olav den femte ble forøvrig født i Norfolk, et grevskap nordøst for London, der Olav den andre i sin tid også var innom på et av sine Vikingtokt.
Hvor rømmegrauten kommer inn i historien, er ikke godt å si, men på Olavs navnedag - Olsok - den 29. juli, så har det tradisjonelt vært spist rømmegraut her oppe på berget.
Trolig var der slik at dagen også ble valgt som et startskudd på slåtten ute på jordene. Da kunne man slå to fluer i en smekk. Og hva var ikke kraftigere kost etter en hard dag på jordet, enn et digert trau med tjukk rømmegraut?
Dagen i dag er også offisiell flaggdag, og har vært det siden i 1930. Så har du ikke firt opp flagget enda, så har du fortsatt et par timer på deg før det må ned igjen.
Å velge ut ei låt for dagen, er ikke bare bare. Olav Stedje var dessverre uaktuell, og ikke orker jeg noen låter med øks i tittelen.
En artig link i dag kunne imidlertid vært og hatt med ei låt fra Bretagne, på bretonsk. Som tur er så finnes det en eksepsjonell bra artist som synger på det språket, og som er tro mot både den gamle folkemusikken - som på bretonsk heter «kan ha diskan» - som med litt nordisk fantasi kan bety alt mulig rart på svorsk.
Denez Prigent (1966-) er vel mest kjent for verden for sin stemningsfulle låt «Gortoz a Ran» med Lisa Gerrard, fra filmen Black Hawk Down.
Ut over det har Prigent flere andre perler, og har spilt inn låter med andre minoritetsartister fra hele verden - deriblant vår egen Mari Boine.
Her er det bare å sette seg godt tilbake i solveggen, skru opp lyden og nyte siste rest av Olsok-kvelden.