På tibetansk heter fjellet Chomolungma. Helt siden fjellet ble oppdaget på 1800-tallet (altså i sin høyeste prakt), så har fjellet vært åsted for flere eventyrlystne fjellklatrere som ønsket å nå toppen. Hvor høyt fjellet var visst ingen helt sikkert enda, før lederen av det indiske kartverket, Andrew Waugh (1810-1878), gjorde kartmålinger som stadfestet høyden i 1856.
Waugh ønsket et engelsk-språklig navn på fjellet, og foreslo å oppkalle det etter hans forgjenger George Everest (1790-1866). Everest på sin side, var særdeles skeptisk til å endre navnet fra det opprinnelige, tibetanske navnet - men i 1865 ga han etter for presset, og fjellet ble offisielt døpt Mount Everest.
Etter flere forsøk på bestigning, så lyktes endelig sherpa Tenzing Norgay (1914-1986) på sitt sjuende forsøk, 23. mai i 1953 - i en ekspedisjon som startet 1. mai.
Med seg til topps hadde han den newzealandske eventyreren Edmund Hillary (1919-2008).
Dette førte til et renn av eventyrere som alle ønsket å følge i fotsporene til duoen, men verdens høyeste fjell er brutalt - og været kan skifte dramatisk på kort tid.
Over 300 mennesker har omkommet i forsøk på å nå toppen, og vi må tilbake til 1977 siden sist år ingen døde på fjellet - da kun to stykker nådde toppen. Høydesyke, snøskred og forfrysning er de vanligste årsakene til at det går galt for så mange.
De første nordmennene som besteg det 8848 meter høye fjellet var Bjørn Myrer Lund (1952-) og Odd Eliassen (1944-) i 1985.
Den 11. mai 1990 nådde den første svensken toppen, Mikael Reuterswärd (1964-2010). I samme ekspedisjon nådde eventyreren og fjellklatreren Rob Hall (1961-1996) toppen for første gang.
Hall ble i 1996 den (foruten sherpaer) med flest bestigninger på fjellet, da han nådde toppen for femte gang. På turen ned igjen ble ekspedisjonen overrasket av en snøstorm, og den 11. mai 1996 døde Hall av forfrysning, sammen med sju andre ekspedisjonsmedlemmer.
Historien om denne ekspedisjonen ble filmatisert i Hollywood-produksjonen «Everest» i 2015 regissert av islandske Baltasar Kormákur (1966-).
Liket av Rob Hall, med mange flere, ligger fortsatt delvis synlig langs ruta til toppen, sammen med opp til et tonn med søppel.
Det er ikke bare å sende et idrettslag på dugnad opp til Mount Everest, så her må fjellklatrerne gå i seg selv. Sherpaen Apa Sherpa (1960-) organiserte for noen år siden en ryddeaksjon som fikk fjernet 5000 kilo søppel, men det er bare et snøfnugg i fjellet.
Staten Nepal har derfor innført et krav at alle klatrere må ta med seg minst åtte kilo søppel ned igjen hver, ellers vanker en bot på hele 4000 dollar.
Apa Sherpa ble den 11. mai 2011 det første mennesket som besteg Mount Everest for 21. gang - og innehar fortsatt rekorden. Hans første bestigning kom dagen før Mikael Reuterswärd nådde toppen, i mai 1990.
Over 4000 mennesker har siden 1953 nådd toppen av Mount Everest, og rekordåret var i fjor - da hele 807 klatrere nådde toppen.
En av klatrerne som var med på ekspedisjonen som tok livet av Rob Hall i 1996 var den amerikanske journalisten og fjellklatreren Jon Krakauer (1954-).
Han hadde tidligere samme år gitt ut boka «Into the Wild», om Christopher McCandless, som forsvant ut i Alaskas villmark og ble funnet død i 1992. Boka ble i 2007 filmatisert med Sean Penn som regissør. Da hadde jeg noen år tidligere lest boka, og tenkt at denne ville ha gjort seg på lerretet.
Like etter utgivelsen dro Krakauer altså til Himalaya på ekspedisjon. Han overlevde snøstormen på Mount Everest, og kom seg i sikkerhet 11. mai 1996.
Da han kom hjem til USA, så skrev han den prisbelønte boka «Into thin Air» (1997) om opplevelsen.
Dagen i dag passer godt for å minnes alle som har mistet livet på Mount Everest opp gjennom årene.
Det gjør jeg med Fay Wildhagen sin flotte «Fire on the Mountain». Fay er selv et naturmenneske, og selv om hun ikke klatrer, så trives hun i den norske fjellheimen. I fjor sommer var hun med Monsen på en etappe, og på debutplata «Snow» bærer coveret et bilde av et snørikt Mont Blanc.
Bildet er tatt av Fays far Johan Wildhagen, som er en anerkjent fotograf, også med stor interesse for fjell og ikke minst frikjøring på ski ned bratte fjellskrenter.
How does it feel to be alone?
How does it feel when you're far away from home?