I fjor var Ajax en hårsbredd fra å komme seg til Champions League-finalen, men røyk fem minutter på overtid hjemme på Johan Cruyff Arena i Amsterdam.
Johan Cruyff (1947-2006) var et forbilde for mange unge gutter som drømte om å bli profesjonell fotballspiller på 70-tallet. Den uortodokse nederlenderen kunne brukes stort sett i alle posisjoner fremover på banen, men blomstret nok aller mest som venstreving.
På Sandviken i Bergen drømte en annen venstreving en gang på 70-tallet om å følge i helten Cruyffs fotspor - om å bli proff og aller helst spille for Ajax.
Hjemme i leiligheta måtte han dele rom med fire søsken og to foreldre som kjeftet og kranglet store deler av tiden, så fotballbanen ble et fristed for denne karen. Han spilte fotball fra morgen til kveld, og sov til og med med fotballen i senga. Triksing var hans spesialitet, og på en tid da verdensrekorden lå på rundt 8000 berøringer, så hadde Terje Larsen (1958-2018) en pers på over 3000.
Hver gang han kom hjem fra løkka eller trening, så lyttet han på døra hjemme. Var det stille? Var det bråk? Turte han å gå inn? Det var alltid med hjertet i halsen at han kom hjem som barn. Hvis det var støy i heimen etter fotballtreninga, så trakk han heller ut i skogen eller opp i fjellet ved Hellen fort.
Foreldrene skilte seg da han var åtte år, og verden raste sammen. Tiden han ikke brukte på fotballbanen eller i naturen, ble brukt på hovedbiblioteket i Bergen.
Der satt han ofte allerede som 10-åring og leste voksen faglitteratur. Han elsket å lære, og elsket å lese. De gangene han ikke turte å dra hjem, så sneik han seg inn på toalettet like før stengetid og sov der til neste morgen.
Etter folkeskolen kom han over en annonse i et blad, der den danske klubben Fremad Amager søkte etter en «norsk spiss med krutt i støvlene». Larsen skrev brev, og fikk positivt svar. «Kom på prøvespill, vi betaler opphold og reise».
Terje Larsen pakket fotballskoene og dro til Danmark. Etter tre ukers prøvespill fikk han beskjed at, jo du er teknisk god nok, men har ikke fysikken som er påkrevd. Da hadde Larsen allerede skrudd opp forventningene sine, og øynet en videre karriere i Ajax. Det stod i alle fall ikke på selvtilliten.
Danske Frank Arnesen (1956-) hadde nettopp gått Fremad Amager, og signert for Ajax - så det måtte da være muligheter. Men, nei. Noen kontrakt ble det ikke.
I fortvilelse og dyp skuffelse, så kastet Terje Larsen seg på flaska og drakk, og drakk, og drakk - og bodde på gata i København. Da han tilslutt returnerte til Norge, så var han både uten arbeid og bopel. Han trakk ut i naturen, og begynte å bryte seg inn i hytter - på jakt etter mat, alkohol og et sted å sove.
Han ble domfelt første gang i 1979, og det skulle bli starten på en nesten 40-år lang kriminell karriere som profesjonell hyttetjuv.
Han beveget seg tidlig over fjellet og til Østlandet, og var inn og ut av fengsel - men fant alltid tilbake til naturen og hyttene da han enten slapp fri, eller rett og slett rømte, fra fengselsoppholdene. Fremgangsmåten var alltid den samme. Han knuste ei rute, tok seg inn, spiste og drakk det som måtte være i hytta, gjorde fra seg på gulvet og sov noen dager, før han bevegde seg videre til neste hytte.
I avisene fikk han raskt tilnavnet «Vandreren», og ble nesten like mytisk som den gamle Gjest Bårdsen (1791-1849).
I mai i fjor skulle han, nærmest rutinemessig, bryte seg inn i ei hytte på Reinsvoll, Toten - nærmere bestemt i Korperuddalen; ikke veldig langt i fra der jeg tråkket mine barnsbein. Han var uvøren, og muligens sørpe dritings, og kuttet seg opp på glasskår da han knuste vinduet. Skadet og hjelpesløs ble han liggende, helt til et ektepar fra Toten på skogstur tilfeldigvis kom over ham. Uten at de ante hvem han var, så begynte de med førstehjelp, og fikk tilkalt hjelp, men Larsen døde like etterpå - den 10. mai 2018. Da hadde han gjennom sine vandringer trolig brutt seg inn i så mange som nærmere 2000 hytter, og var domfelt for nærmere 700 av dem.
Livet ble en sterk kontrast til hva han hadde sett for seg da han ankom København med et par fotballsko på midten av 70-tallet.
Skotske Jackie Leven ble født i Fife, Skottland, i 1950. Ikke veldig langt i fra Firth of Forth, der gårsdagens Scott Hutchison valgte å avslutte sitt liv.
Leven levde også til tider et ganske strevsomt liv, men kom seg alltid på fote igjen. Han var frontfigur i bandet Doll by Doll, før han etter et overfall til slutt endte opp med å bli avhengig av heroin.
Heldigvis klarte han å jobbe seg tilbake til livet, og fikk en solid karriere som soloartist, før han i 2011 døde av kreft, 61 år gammel - noen måneder eldre enn det Larsen var da han døde.
På Levens kanskje beste plate, Forbidden Songs of The Dying West (1995), så har han ei låt som passer utmerket til dagens tema; nemlig “The Wanderer”