Flere sterke kvinner har hatt bursdag den 12. mai, og kanskje den sterkeste alle var Florence Nightingale, som ble født 12. mai 1820 i Firenze (derav fornavnet).
Hun revolusjonerte sykepleieryrket, var med å heve statusen til sykepleiere, jobbet for bedre hygiene på sykestuer, og fikk startet verdens første sykepleierutdanning i 1859.
På hennes fødselsdag hylles derfor også alle sykepleiere verden over, på det som er den internasjonale sykepleierdagen. Jeg håper alle sykepleiere som er på jobb i dag får kake!
Ei annen dame med bein i nesa ble født mange år senere.
Stephanie Dosen ble født 12. mai 1973 utenfor byen Waukesha, Wisconsin - rett vest for statens største by Milwaukee. Der vokste hun opp på en gård som drev med avl og oppdrett av påfugler - av alle ting.
Hun var fra ung alder en kunstnerisk og alternativ sjel, men havnet som 19-åring inn i et techno-prosjekt i hjembyen. For å balansere opp hverdagen som techno-sangerinne, så klimpret hun på gitar og skrev egne låter ved siden av.
I 2002 ga hun ut debutplata «Ghost, Mice and Vagabonds» på et uavhengig selskap, og plata ble i starten kun promotert gjennom nettstedet CD Baby, der usignerte artister kunne selge sine egne plater.
En utrolig flott stemme, og flotte tekster og melodier, gjorde at denne plata fikk mange roteringer i CD-spilleren på begynnelsen av milleniumet.
Cocteau Twins’ Simon Raymonde hadde også bestilt plata, og ble umiddelbart fanget av den skjøre, særegne stemma hennes. Han til kontakt, og han endte opp med å først produsere hennes oppfølger - og hittil dessverre siste soloalbum - «A Lily for the Spectre». Raymonde fikk aldri stemma hennes ut av hodet, og foreslo henne til kompisene i britiske Massive Attack, og sommeren 2008 turnerte hun faktisk rundt og sang med dette Bristol-bandet.
I 2009 fikk Raymonde overtalt Dosen til å starte en duo, og sammen kalte de seg Snowbird. Fem år senere kom deres debut - og også hittil siste plate - Moon (2014).
Ved siden av noen sporadiske opptredener med Snowbird, så har Stephanie Dosen nå trukket seg tilbake til et koselig hus i en liten småby i Colorado.
Der går mye av tiden med til håndarbeid, og spesielt strikking. Pasjonen for strikking var faktisk så stor at hun for noen år siden startet sin egen strikkeblogg: Tiny Owl Knits. I 2013 ga hun også ut en egen strikkeoppskriftsbok; Woodland Knits.
Det ble ei bok som faktisk havnet på topplisten på Amazon - innenfor sin sjanger. Siden den gang har det gått mer i strikking enn i musikk, og hun spiller sjeldent konserter lenger.
De få gangene som Stephanie ikke enten strikker eller synger, så liker hun å høre på fuglekvitter, på sildringen fra fontenen i hagen, eller fra et klokkespill som spiller i vinden. Helst med en av sine mange katter i fanget. Og en kopp med te. Ok, da - også et par strikkepinner!
Sjekk ut hennes flotte musikk her: