Daniel, eller Dan i kortform, er et av verdens mest brukte fornavn på tvers av språk og nasjonalitet, og navnet ligger på topp 10 lista over mest brukte guttenavn i land som Nigeria, Irland, Romania, Sveits, Australia, Peru, Sør-Afrika og Frankrike.
I Norge har navnet vært brukt siden midten av 1300-tallet, men fikk først en oppsving i popularitet så sent som på 80-tallet.
Navnet stammer opprinnelig fra språket Hebraisk, og Daniel er også en sentral skikkelse med ei egen bok i gamle-testamentet. Trolig er dette en av årsakene til at navnet har blitt så populært rundt om i verden.
Navnet betyr opprinnelig noe sånt som «Gud er min dommer», og er utledet fra de hebraiske ordene for «å dømme» (din) og «Gud» (el).
I februar i fjor var Vladimir og Estragon på kombinert fotball- og dannelsesreise til York og Yorkshire, og en av disse kveldene ramlet vi innom puben Snickleway Inn. Der skulle en trio som kalte seg Dan, Polly og Mark spille, så vi tok sjansen, kjøpte en øl og ventet på musikken.
Ved første anslag skjønte Vladimir og Estragon at dette var noe litt utenom den vanlige pubkvaliteten. Misforstå meg rett, det er mye bra musikk på puber, spesielt i Storbrittania, men ofte er fellesnevneren stor mangel på musikalsk egenart og låtskriverkompetanse.
Disse folkene hadde alt dette. Vi skjønte at det var egne låter, i landskapet Americana/Folk/Singer-Songwriter, som både Vladimir og Estragon digget.
Vi kom i prat med dem i pausa, og endte opp med å kjøpe tre egenproduserte CDer, samt komme tilbake til et annet utested i York dagen etter, for å høre på Dan og ei annen venninne på fiolin, Emily, som forøvrig kom litt uti konserten på Snickleway Inn, og satte seg ned ved vårt bord foran scena.
Da jeg kom hjem skjønte jeg at Dan Webster Band i det daglig var i ferd med å bli litt større enn bare en pubtrio eller -duo i York. De spilte konserter rundt i England, og på diverse folk-festivaler - men spillegleden og kjærligheten til hjembyen York gjorde at de benyttet nesten hver eneste «frihelg» til å spille rundt på steder i byen. Alltid gratiskonserter, og kun lønnet med en symbolsk sum fra utestedene.
Rett og slett spilleglede, som lå utenpå både i musikalitet og formidling.
Musikalsk er jo ikke Dan en som lager et nytt hjul. Vi har hørt det før. Tett opp mot Damien Rice og Ryan Adams på den ene siden, med keltisk- og britisk folk influenser på den andre siden.
I anledning navnedagen får Dan Webster Band æren av å få med ei låt på denne lista.