Scott John Hutchison ble født i den skotske byen Selkirk den 20. november 1981. Foreldrene var Ron og Marion Hutchinson, og Scott var den mellomste sønnen i et kull på tre.
Han var en litt spesiell gutt helt i fra ung alder, og var ekstremt sjenert - nesten så ille at det ble en plage for ham. Ikke bare nesten, skulle det senere vise seg. I barnehagen måtte han gå et ekstra år før han fikk begynne på skolen, fordi han var så forsiktig, redd og blug. Mora ga ham klengenavnet «Reddharen», i beste mening. Frightened Rabbit.
Da Scott var 12 år oppdaget han musikk for alvor, da han ble satt til å kopiere over plata «Vs» (Pearl Jam) til kassett - for eldstebroren, som skulle på backpacking med walkman.
Der og da plukket han opp en gammel kassegitar som faren hadde stående, og bak gitaren var det som om all nervøsitet og innesluttethet forsvant.
Ungdomstiden i Selkirk ble brukt til å prøve å sortere sine egne tanker, og klimpre på gitar. Som 19-åringen flyttet han til Glasgow for å begynne på illustrasjon-studiet ved Glasgow School of Art. Det var der han også begynte å skrive egne låter, inspirert av artister som Ryan Adams og Wilco.
Mot slutten av studiene syntes han Scott Hutchison hørtes så traust og grått ut, at han tok sitt gamle klengenavn Frightened Rabbit som artistnavn.
Etter endt utdanning fikk han med seg den ene broren på trommer, og de begynte så smått å lefle med tanken om å spille inn musikken. Debutplata for duoen kom i 2006; «Sing the Greys».
De begynte å spille live, og på scena, bak gitaren og mikrofonstativet, blomstret den ellers så stille gutten - men bak fasaden var det fortsatt mange mørke skyer.
I 2008 ble det slutt med kjæresten han hadde på den tiden, og det resulterte i den veldig personlige plata «The Midnight Organ Fight». Tekstene var beksvarte, og omhandlet stadig vekk ideen om å forlate denne verdenen.
Som i refrenget på spor 13, «Floating in the Forth»:
«And fully clothed, I float away Down the Forth, into the sea I think I'll save suicide for another day»
Forth er ei elv (eller teknisk sett en fjord, skotsk; Firth of Forth) som renner forbi hovedstaden Edinburgh, og ble en gjentagende del av tekstene til Scott.
I siste verset synger han følgende:
«And the life I've led Am I ready to leap Is there peace beneath The roar of the Forth Road Bridge?»
Låta hadde Scott til alt overmål skrevet langs elvebredden ikke langt unna Forth Road Bridge.
Forth Road Bridge var da den ble bygget i 1964 den største og høyeste brua utenfor det amerikanske kontinentet. Som teksten forteller, så ble denne brua også tidlig et yndet sted for folk som ønsket å ta livet sitt - og man regner med at så mange som rundt 800 mennesker har hoppet i døden fra brua siden åpningen i 1964.
Om det også var noen sammenheng med den amerikanske dokumentarfilmen «The Bridge» (Steel, 2006), som handlet om en rekke av skjebnene til mennesker som skulle eller hadde hoppet i døden fra Golden Gate Bridge i San Fransisco, vites ikke - men trolig hadde han vel også sett denne filmen.
Scott var langt nede etter bruddet med kjæresten, men musikken holdt ham oppe. Han skrev ut sine mørke tanker på papir, men kunne mellom innspillinger og konserter forsvinne langt inn i sitt eget, sjenerte, introverte seg.
Bandet fikk en viss popularitet med den plata, og oppfølgeren «The Winter of Mixed Drinks» kom i 2010. Da hadde Scott og Frightened Rabbit i mellomtida vært med på ei samleplate til inntekt for Mental helse Skottland, og Scott var veldig bevisst og åpen om sine egne psykiske utfordringer og problemer. Men så lenge han hadde musikken, så så alt ut til å gå greit. Også på den plata var elva Forth og det våte element et gjentagende tema.
Han hadde skrevet de fleste låtene utendørs, like ved Nordsjøens mørke hav - som åpenbart var en stor inspirasjonskilde for Scott; på godt og vondt.
I låta «Swim until you can’t see land» synger han:
«I salute at the threshold of the North Sea of my mind And I nod to the boredom that drove me here to face the tide And I swim, I swim, oh swim And the water is taller than me And the land is a marker line All I have is a body adrift in water, salt and sky»
På ei annen låt på plata, «The Wrestle», synger han blandt annet:
«The crumpled ocean with No boat trip The dark waters stole My clothing The last gasp of air, burst lung They fight fathers, the weak son The last taste of salt in my mouth The skin breaks, there's no sound»
Tydelig var det med Nordsjøen, elva Forth og hengebrua Forth Road Bridge en tanke som var tilbakevendende for Scott, men det var jo bare sangtekster, så ingen tenkte på det som noe rop om hjelp.
Den fjerde plata «Pedestrian Verse» (2013) var ikke spesielt mer lystig, med låttitler som «Dead Now», «State Hospital» og «Late March Death March». Etter denne plata gikk ga Scott også ut ei soloplate under navnet Owl John, fikk seg ny kjæreste og flyttet en periode til Los Angeles.
Deres femte album ble spilt inn i New York City, med Aaron Dessner fra The National som produsent. Igjen hadde Scott opplevd et tungt brudd med en kjæreste, og gravde seg ytterligere ned. I flere intervjuer var han åpen om sin angst, sine panikkanfall og sine alltid tilbakevendende depresjoner.
Gjennom hele livet hadde han vært engstelig og oversensitiv, men med sin åpenhet både i intervjuer og med sine låter - så hadde han og bandet også fått en rekke tilbakemeldinger fra både pårørende og mennesker, som hadde funnet trøst i musikken til Frightened Rabbit. Flere ganger hadde han fått brev fra folk som hadde tenkt på å gjøre slutt på sitt eget liv, men som hadde blitt reddet av Scotts sanger - nær bokstavelig talt.
Scott tok seg tid til å svare de som skrev brev eller e-post, og ble nærmest en hobbypsykolog for mange av sine egne fans. I realiteten var nok ikke Scott sterkt nok til å også bære andres demoner og tungsinn, i all sin oversensitivitet.
Frightened Rabbit sitt siste album kom ut våren 2016: «Painting of a Panic Attack». Like mørkt som tidligere, og med låter som «Woke up hurting», «An otherwise disappointing life», «Get out», «Die like a rich boy», «Blood under the Bridge» og «Death Dream».
Døden hadde vært er tema både i tekstene, men også i tankene, til Scott Hutchison i mange, mange år. I et intervju etter den siste plata innrømmet han også at teksta «Floating in the Forth» fra 2008 var sterkt inspirert av egne tanker, og at han flere ganger hadde tenkt på hvordan det ville være å hoppe fra Forth River Bridge.
Bandet hadde med sitt femte album spilt på seg enda flere fans, og albumet kom så langt som opp på 14. plass på listene i Storbrittania. De ble booket til store scener, og spilte på alle de store festivalene - som på Glastonbury.
Den 8. mai 2018 hadde bandet spilt en konsert i Edinburgh, og gått tilbake på hotellet. I stedet for å gå til sengs, vandret Scott ut i natten - men det var slikt han ofte pleide å gjøre, så ingen tenkte spesielt mye over det - før han utpå natta den 9. mai la ut et innlegg på Twitter:
«Be so good to everyone you love. It's not a given. I'm so annoyed that it’s not. I didn't live by that standard and it kills me. Please, hug your loved ones. I'm away now. Thanks.»
Alarmklokkene gikk blant både fans og familie, og både politi og familie tok opp letingen, i håp om å finne ham før det var for sent. Det var allerede for sent.
Dagen etter han forsvant ble en livløs kropp hentet opp av elva Forth, ikke langt unna der han for ti år siden hadde skrevet låta «Floating in the Forth».
Dagens låt blir «Death Dream» fra det siste albumet til Frightened Rabbit, som for alltid blir stående som et manifest over låtskriveren og mennesket Scott Hutchison.
«Death dreams you don't forget It's been a while since I dreamed this but Even now, when asleep, I'll tread with care»
Kjenner du noen som sliter, eller sliter selv? Ikke nøl med å søk hjelp!
Hjelpetelefonen: 116 123
Røde Kors: 800 33 321
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Ungdomstelefonen: 400 00 777
Ved akutt selvmordsfare: Ring 113
Til minne om Scott Hutchison (1981-2018)