Seattles musikkscene har flere ganger tidligere blitt omtalt, og og atter en gang trekker jeg tilbake til denne spennende musikkbyen i det nordvestlige hjørnet av USA.
Nei, jeg skal ikke tilbake til grønsjen, som for alvor satte Seattle på kartet musikalsk på tidlig 90-tallet, men nok en gang til den nye vinen med americana/singer-songwriters som blomstret opp utover på 2000-tallet.
Norsk-ættede Noah Gundersen har jeg trukket frem ved et par anledninger, og i dag er turen kommet til en av hans kompiser - nemlig Erik Walters.
Som artist kaller Walters seg for Silver Torches, og har ved flere anledninger vært i følge med Noah Gundersen rundt om på turne i Statene.
For tre år siden i dag, 26. oktober 2017, varmet han eksempelvis for Noah Gundersen på legendariske Cannery Ballroom i Nashville, Tennesseee. Den gamle mølla, og senere hermetikkfabrikken, i USAs musikalske vugge ble tatt i bruk som konsertarena først på 70-tallet, i starten primært med countryartister på programmet. Ett perfekt sted for parhestene Gundersen og Walters, som begge også har mye country i seg.
Navnet på selve området rundt Cannery Ballroom ble hentet fra John Steinbecks roman «Cannery Row» (1945), som var satt til et område med ei lang rekke av hermetikkfabrikker hjemme i Monterrey, California.
Silver Torches sitt absolutt beste album synes jeg er den smellvakre andreplata «Let it be a Dream», som ble gitt ut i oktober 2017 - kun et par uker før han stod på scena i Nashville.
Fra denne plata får dere i dag perla «Nothing to Show», om en fyr som er på stedet hvil her i livet, og har skrudd på autopiloten gjennom det kjedelige livet sitt.