Ropstad på en fredag

For ett år siden i dag var jeg på Erlend Ropstad-konsert i Oslo, og her får dere innlegget fra 8. februar 2019:

Fredag. Tidligere Venus’ dag i den romerske kalenderen, men fra 300-tallet omdøpt til Friggs dag i det germanske språket. Frigg som i den norrøne kjærlighetsgudinnen. Friday. Freitag. Fredag.

I vår av verden er fredag den tradisjonelle ukens siste arbeids- og skoledag. Jada, mange jobber så klar på helg også.

I andre land er fredag helg. Som i Afghanistan, der arbeidsuka begynner på søndag, og fredag blir som vår lørdag.

Fredag er absolutt den beste dagen i uka. Kantina serverer graut, det er snart helg, og i dag, fredag den 8. februar, skal jammen meg Hr Tandsether avspasere en time tidligere for å dra til storbyen på konsert. Erlend Ropstad. Plateslipp og konsert i anledning det nye albumet «Brenn siste brevet». Ropstad, som bare for fjorten dager siden egentlig ikke var tiltenkt ei låt blant de 365, og som i dag blir den første artisten til å få med låt nummer to på denne spillelista.

Konserten er på Rockefeller. Oslos storstue for rockekonserter siden 1986, da gamle Torggata bad ble omgjort til ei musikkscene.

Badet der Oslos unger i en årrekke hadde fått svømmeopplæring skulle da gi innbyggerne kulturell opplæring. Torggata bad ble bygget i 1924 og åpnet året etter. På 40-tallet regnet man med at det var en million besøkende i året, men da både Frognerbadet og Tøyenbadet ble bygget - så ble Torggata bad stadig mindre besøkt, og på 80-tallet ble det til slutt kroken på døra for badet - og tre karer fra den gamle musikkscena Club 7 tok over lokalene, og gjorde det om til byens nye storstue for konserter.

Rockefellers første konsert i 1986 var med Jonas Fjeld band, Olav Stedje, Egil Eldøen og Rolf Graf. I kveld står altså Erlend Ropstad på scena, 33 år etter åpningen. Gårsdagens band, Seven Mary Three, har hverken spilt på Rockefeller eller andre steder i Norge. En link til dagen i dag finner vi allikevel. I dag er det på dagen 426 år siden The College of William and Mary i Williamsburg, Virginia, ble stiftet. Der gutta i 7M3 møttes.

Byen Williamsburg hadde bare forfalt etter borgerkrigen, og foruten universitetet så var det ikke rare greiene, før den velstående Rockefeller-familien på 1920-tallet finansierte en storstilt oppussing i byen, og også bygget en enormt utendørs museum med amerikansk historie og autentiske, gamle bygninger som ble restaurert.

Den samme Rockefeller-familien som også inspirerte Club 7-gjengen til å ta det navnet på det nye konsertlokalet i Torggata. Derfor var det jo også opplagt at den litt mindre scena som åpnet i 1997 ble døpt John Dee.

Ikke John Deere, altså; gårsdagens bursdagsbarn, men John D. Rockefeller. Stifteren av Standard Oil, som for 100 år siden kontrollerte 90 prosent av USAs oljeforekomster. Verdens rikeste mann som noen sinne har levd, hvis man regner om til dagens verdi.

Selv om John D Rockefeller var en business-mann av rang, så var det en livslang drøm han alltid bar på - men som han aldri klarte sette ut i live. Han elsket musikk og drømte om å kunne synge på ei scene.

Da han i 50-årene ble deprimert, så gikk han faktisk «undercover» for å finne tilbake gnisten, og jobbet en periode sammen med bøndene som drev jordbruk i nærheten av der han bodde. Han prøvde å skjule hvem han var, kledde seg som de andre og fabrikkerte opp ei historie om at han egentlig hadde jobbet som sangartist.

Lite visste han da om at et konsertsted i Oslo skulle ta hans navn mange år senere. Det hadde han helt sikkert syntes hadde vært stas, og aller helst ville han vel i dag løst billett og hørt på Erlend Ropstad.

Kapasiteten på Rockefeller er 1350, og det ryktes at det er få billetter igjen til i kveld. Det gledes til konsert!