Paine Field, en liten flyplass utenfor byen Everett i staten Washington.
Klokka halv tolv på formiddagen - den 9. februar 1969, for 51 år siden i dag - skrider pilot Jack Wadell, sammen med sine to co-piloter, ombord i flyet «City of Everett» - verdens første Jumbojet. Boeing 747.
Test-turen var på en snau time, i lufta over Seattle, før verdens største passasjerfly landet trygt igjen på Paine Field.
Seattle-firmaet, som ble startet av William Boeing i 1916, hadde i 1966 fått en ordre fra PanAm på 23 modeller av denne prosjekterte nye modellen, og bygde en egen, gedigen fabrikk, ikke langt fra Paine Field, ene og alene for å konstruere og produsere jumbojet 747.
Prøveturen var en suksess, og desember samme år ble modellen godkjent av det amerikanske Luftfartstilsynet, og fikk grønt lys til å bli satt i kommersiell drift.
Gjennom årenes løp er det produsert over 1500 747ere.
Da svenske «Kent» ga ut den «gule plata» (Isola) i 1997, så var avslutningssporet ei fantastisk fin låt som het «747».
Lyssnar stel och fastspänd
och när paniken bryter ut
ler du svagt och viskar till mig
Du är värd att dö för
Men mot gummi, glas och metall
betyder ett mirakel inget alls
Assosiasjonene går mot fly. Coveret på «Isola» har bilde av et fly. Men Joakim Berg er en skikkelig skrue; for flyet på coveret er en 737.
Er låta «747» virkelig en referanse til flymodellen? Handler sangen om en flystyrt? Det er mye mat for de som vil overanalysere her.
Låta er sju minutter og 47 sekund lang. Alle Kent-medlemmenes navn blir totalt 747 hvis man gir bokstavene verdi i form av logikken A=1, B=2, C=3 osv.
Kent markerte et slags musikalsk skifte med plata «Isola». De låt mer rene og produserte enn på de to første mer indierock-prega utgivelsene. Personlig liker jeg «Kent» veldig godt også som et rent indierock-band.
For 24 år siden i dag, den 9. februar 1996, ga de ut singelen «Kräm (så nära får ingen gå)», fra det da kommende albumet «Verkligen» - deres andre studioalbum etter den selvtitulerte debutplata året før.
Teksta skal jeg ikke begi meg ut på noen eksplisitt analyse eller tolkning av her, men dere skjønner vel greia her uten min hjelp.
Jag vill ha din ryggrad här
Fäst den i mig
Jag är alltid tryggast när du är
en liten bit ifrån
en rörelse i ögonvrån…
dig ner i gräset nu
Du är så varm här
Jag vill ha min tunga där du är,
så nära att du blir våt
men så nära får ingen gå…
Lägg dig ner precis som du alltid gör närJag vill ha min tunga där du är,
så nära att du blir våt
men så nära får ingen gå…
Her er Kent på sitt mest originalt rocka, før de oppdaget synth og lydeffekter. Her er det bare å rufse til håret (for den som hår), kneppe opp skjorta, og rocke avgårde over stuggugølvet!