Her om dagen kom mine postrock/ambient-favoritter Hammock ut med en ny utgivelse, men i dag skal turen gå til en artist som ble den første til å signere for Hammock sitt eget plateselskap, Hammock Music.
Artisten heter egentlig Matt Kidd, og kommer fra Houston, Texas. Det er altså ikke bare olje og kveg i The Lone Star State - men også flust av gode artister innen denne sjangeren av instrumental musikk.
Sjangere har jeg skrevet mye om før. Postrock ligger i skjæringspunktet mellom andre sjangere som Shoegaze, Atmosfærisk rock, klassisk musikk, filmmusikk, Slow Core og også ambient. Skjønt der ambient ofte er rent synth-basert, så er det ofte organiske instrumenter i postrock.
Både Hammock og denne Matt Kidd kan vel derfor sies å være i en sjanger jeg nå tar meg friheten til å døpe enten Postambient eller kanskje rett og slett organisk ambient.
Kidd ble tatt under vingene av Hammock etter at han begynte å utveksle musikalske ideer med Marc Byrd (en av to i Hammock), og i 2015 ga de ut hans første plate.
Matt Kidd var ikke akkurat et navn som solgte musikken til sin relativt smale gruppe med interessenter, så tradisjon tro tok han et artistnavn som var mer egnet til å fortelle folk hva slags musikk det var. Slow Meadow.
I en artikkel jeg fant på nett beskrives musikken til Slow Meadow på en utmerket måte slik:
«Slow Meadow harnesses an inner spirituality that can be felt through his music (...) Plug in your headphones and you won’t hear words. Slow Meadow crafts sonic landscapes that pull on listeners’ bliss, fears, and anxieties.»
Slow Meadow kom tidligere i år med sitt tredje album, men i dag skal jeg hente ei låt fra hans flotte, trankvile og nesten meditative album Costero.
Costero betyr kyst på spansk, og hele plata er en magisk opplevelse fra start til mål. Dette er ikke musikk for fest, men musikk for å skape ro og harmoni i sjel og lemmer.
Plata ble utgitt den 17. november, i 2017.
Jeg anbefaler hodetelefoner, og jeg anbefaler å høre plata i ett - da låtene glir over i hverandre som et eneste stort og langt epos.
Jeg må imidlertid plukke ei for spillelista, og da blir den smellvakre komposisjonen «Borderland Sorrows», der Slow Meadow tilsynelatende også har stjålet ett tema fra låta «Bibo no Aozora» av den japanske komponisten Ryuichi Sakamota (fra filmen Babel, (Inarritu, 2006)).
Så ta på deg headset, og nyt litt musikalsk mindfullness i fire minutter.