Like etter midnatt den 18. november 1970 satte en del mennesker seg ned i den 600-seter store kinosalen Elgin Theatre, i strøket Chelsea, i New York City.
Anledningen var en eksklusiv verdenspremiere på den ganske så smale, chilenske filmen «El Topo», signert regissør Alejandro Jodorowsky.
Den surrealistiske filmen, også omtalt som en «western på syre» slo an blant de alternative bohemene som brukte frekventere denne kinoen, og etter filmen ble folk bare sittende å måpe uten helt å skjønne hva de hadde vært vitne til.
Ikke bare det, men det at filmen faktisk var satt opp til å vises på natta skapte en helt spesiell stemning i kinosalen. To av de som overvar denne premieren var John Lennon og Yoko Ono, som også introdusere filmen. Førstnevnte ble så frelst av det han så, at han fikk en kompis til å kjøpe rettighetene til å vise filmen i USA.
Dette var historiens første kjente nattkino - bokstavlig talt - og selv uten markedsføring, så trakk «El Topo» fulle hus på Elgin Theatre hver natt hele uka - i seks måneder!
I etterkant har både filmen og regissør Jodorowsky fått en kultstatus blant mange film- og kunstinteresserte. David Lynch eksempelvis har trukket frem chileneren som en stor inspirasjonskilde.
Selverklærte fans av filmen inkluderer kjente navn som Peter Gabriel, Marilyn Manson, Dennis Hopper, Peter Fonda, George Harrison med flere.
Filmkritikerne var ganske så delt i oppfatningen. Var dette filmkunst eller var det reinspikka møl? Mye av kritikken gikk på at dette var for surrealistisk, for bisart og en forherligelse av datidens dopkultur - eller ukultur - innen kreative virksomheter.
Jeg husker ikke eksakt når og hvor jeg kom over denne filmen, men siden jeg var fascinert av det surrealistiske i mine yngre dager, og hadde den første hybelen min tapetsert med plakater av Salvador Dali, så var det vel naturlig at også denne filmen fattet interesse.
Den er langt i fra for alle, og jeg har vel med hånda på hjertet ikke orket å se hele mer enn én gang selv, men stemningene og scenene her fungerer også til tider utmerket som isolert videokunst.
Det første tiåret på 2000-tallet var jeg veldig ivrig på å redigere film, men alt dette stoppet vel litt oppe både i mangel på investeringer på utstyrsfronten, og det faktum at livet ble fylt av små barn og andre prioriteringer.
En av mine prosjekter på egen hånd var i sin tid å klippe om scener fra «El Topo», og lage musikkvideo. Låta som ble valgt, var ei låt fra et islandsk band, som jeg syntes opererte i omtrent samme gate som Jodorowsky - bare musikalsk. For meg var det en åpenbar match å prøve å pare bilder eller scener fra «El Topo» med låta «The Ghost you Draw on my Back» av múm.
Låta ble gitt ut på plata «Summer Make Good» (2004).
Resultatet av denne kryssklippinga syntes jeg i all beskjedenhet ble bra, og jeg la ut filmen på YouTube.
Nå vil jeg ikke si at videoen ble en stor hit i antall visninger, for den lå ikke lenge ute før den var fjernet på grunn av manglende rettigheter. Jeg hadde jo tuklet med to forskjellige åndsverk uten rettigheter til noen av dem, så det var jo ikke overraskende.
Noen hadde imidlertid heldigvis lastet den, og videoen ble re-publisert en stund etter den ble tatt ned. Da fikk den leve sitt eget liv på YouTube i mange år, faktisk helt til i fjor - da den igjen ble tatt bort.
I løpet av disse årene fikk den noen hundre tusen visninger, og en god del kommentarer - men det artigste var at videoen ble plukket opp på et par musikk-blogger, og et fransk indie-magasin.
I et intervju dette franske bladet gjorde med bandet múm, så ble videoen tatt opp, og múm ble spurt om den. De svarte at de likte den godt, men hadde ingen anelse om hvem som hadde laget den.
Lite visste de altså at det var en traust wanna-be-kunstnerisk totning bundet til et liv i offentlig forvaltning.
Det tragiske oppi det hele er at jeg selv ikke finner igjen noen hardkopi av denne videoen, etter x-antall datamaskiner som har gått dukken opp gjennom. Siden videoen også er borte fra nett, så slenger den seg altså inn i rekken av tapte filmer - omtrent hundre år etter at dette var mest vanlig.
Det eneste som fortsatt lever er det franske intervjuet med múm, og skjermdumpen av videoen som ligger der.
http://m.indierockmag.com/article4923.html
Men jeg lever godt med minnene som ble skapt rundt denne filmen, og responsen som ble gitt fra verdens kriker og kroker.
I anledning jubileet for premieren av «El Topo», så blir dagens låt selvfølgelig múms omtrent like surrealistiske «The Ghost you draw on my back».