Småbyen Anacortes i staten Washington, fikk navnet sitt etter Anne Curtis, som var kona til en av de første nybyggerne der tilbake på starten av 1800-tallet.
Med sine snaut 17,000 innbyggere ligger byen idyllisk til på nordsiden på halvøya Fidalgo Island, i Skagit County, omtrent midt mellom storbyene Seattle (USA) og Vancouver (Canada). Omtrent på størrelsen med Elverum altså.
Anacortes ligger mellom en ørliten fjelltopp kalt Mount Erie, på beskjedne 388 meter, og havet. Daglig går det ferger både til øyene San Juan Islands og Vancouver Island, og byen dobles med folk på sommerhalvåret, da den er et yndet feriemål for alle med båt i dette området, nær grensa til Canada.
Den 26. mai 1978 ble en gutt ved navn Phil født på øya, av norskættede foreldre med etternavnet Elvrum. I barndommen var han en litt innesluttet og rar skrue, og det har vel kanskje ikke forandret seg stort på 40 år. Han begynte sin musikalske reise med å spille tuba og trommer, og hørte på alt fra hip-hop til Bob Dylan - før de lokale guttene i Nirvana fanget oppmerksomheten rundt 89/90, og han endte opp med norsk black metal ti-femten år senere.
Elvrum begynte tidlig å eksperimentere med lyder, og lage egen musikk. Etter noen kassettgivelser med et skrangleband som tok navnet The Microphones, så gikk Elvrum lei. Han var 24 år, hadde alltid bodd hjemme på Figaro Island, og fant seg ikke helt til rette i det moderne samfunnet.
Proppet full av eventyrlyst, så hoppet han på et tog østover. Målet i det fjerne var det europeiske kontinent. Med seg langs veien hadde han gitaren og en skokk med låter, og turneen hans fikk navnet «The I Will Move Away Forever and Never Come Back Ever Tour».
Artistnavnet han tok var et ordspill på toppen Mount Erie; som nå ble til Mount Eerie, eller stilisert som Mt. Eerie.
Inspirert av sitt norske opphav, så kjøpte han seg etterhvert en enveisbillett til Bodø. Derfra tok han seg ut til Kjerringøy, der jeg selv var et par flotte julidagen for et par år siden.
Han hadde ordnet seg en deal, slik at han fikk disponere ei gammel, strøm- og vannlaus hytte i Finnkonevika. Til gjengjeld holdt han små konserter på puber og i naust.
Elvrum ble under oppholdet på Kjerringøy også oppmerksom på at det var en norsk by som het Elverum - så han bestemte seg der og da for å endre stavemåte på etternavnet sitt.
Hele vinteren 2002/03 var Elverum på Kjerringøy. Der bar han ved, hentet vann, kjedet seg, spilte musikk, og levde i pakt med naturen. Landskapet var ikke veldig ulikt det han var vant med hjemmefra, men i følge ham selv var Kjerringøy langt mer eksotisk og sjarmerende. Det ble allikevel ikke noen emigrasjon på Elverum.
Savnet etter Figaro Island var for stort, så da våren kom til Kjerringøy så returnerte Elverum hjem til staten Washington. Ut fra Norgesoppholdet kom det ei 144 siders bok med notater og tekster, samt plata «Dawn» - med sanger skrevet i Finnkonevika.
Ikke lenge etter at han var tilbake igjen i USA, så traff han ei kanadisk dame ved navn Geneviève Castrée. De ble forelsket og endte opp med å gifte seg. Hun var illustratør og musikkartist - som Elverum - og livet hadde plutselig tatt en helt ny retning. De var uadskillelige. Lagde musikk i lag, så film i lag og lekte i lag. I 2015 kom lille Agathe til verden, og livet så lysere ut enn noen gang. Men noe var galt.
Geneviève hadde følt seg slapp og i dårlig form, men tenkte det var naturlig etter en fødsel - men etter en legesjekk ble det konstatert kreft. Hun kjempet tappert, men den 9. juli 2016 sovnet hun stille inn hjemme i parets hus.
Verden raknet for Phil Elverum. Nå stod han der. Enkemann i en alder av 37, og med ei datter kun litt over året gammel.
Musikken og kunsten var ikke noe stas lengre. Nå var han alenefar til ei lita tulle, og det eneste som betød noe nå var å klare det.
Sorgen måtte allikevel ut på ett vis, og ble til plata «A crow looked at me» (2017), med (nesten for) personlige tekster.
Elverum forsvant etter det litt fra radaren, før han for et par år siden overraskende dukket opp igjen - da i rampelyset som han egentlig alltid hadde foraktet, og styrt unna. Grunnen: han hadde i all hemmelighet giftet seg med skuespiller og Heath Ledger-eks. Michelle Williams, og i det ærende også tatt med dattera og flyttet til pulserende New York City.
Williams var også alenemor og enke, og de fant hverandre i en felles sorg og livssituasjon. Dessverre var ikke det nok til å bygge noe varig. Elverum lengtet nok tilbake til Anacortes, og tidligere i vinter kom allerede nyheten om at de gikk hvert til sitt - under et halvt år etter de satte ringene på sine fingre.
Dagens låt er signert Elverums eget prosjekt Mt. Eerie.
Elverum ble etter sitt opphold i Norge fascinert av norsk musikk, og da spesielt norsk black metal. Han leste masse om historien rundt Burzum og alle hendelsene som foregikk på 90-tallet i dette miljøet. Det var ikke selve musikken som fascinerte ham, men mer hvordan en så smal, norsk sjanger som lagde «shitty music» kunne bli så stor ute i den vide verden. Han kjente selv flere i USA som hadde startet black metal band i kjølevannet av den norske black metal scenen.
Elverums egen musikk var langt unna black metal, men om man vil minst like smal. Mount Eerie er ikke noe for kommersielle scener, og opp gjennom har utgivelsene touchet mange sjangere, alt fra post rock til akustisk.
Hans andre album «Lost Wisdom» (2008) tok tittelen fra ei av Burzum sine låter, og coveret på plata var inspirert av Burzum sitt cover på EPen «Aske».
Fra den utgivelsen, der han også hadde med seg kompisene Julie Doiron og Frederick Squire, så får dere i dag «Who?»
Gratulerer med 42-års dagen, Phil Elverum!