(Fra 2. januar 2019)
Årets andre dag begynte med kraftig vind, planleggingsdag og en fin skitur med unga og helnøtt.
For 39 år siden ble min gode kompis Morten født, så gratulerer så mye til deg.
Dagens låt burde vært en av de mange vi enten lagde, spilte eller hørte på sammer i "bandtiden". Vi skulle bli rockestjerner, men det ville seg ikke helt slik.
Vel, for din del kom du vel nesten i mål, med et attåtvirke som musiker med både taterviser, revy og en og annen gjesteopptreden for Return. For meg endte drømmen med to ringpermer med x-antall sanger i bagasjerommet av en Mazda 929. Og greit er vel sikkert det. What could have been, mæssom.
Det kunne ha vært ei Our Lady Peace-låt fra konserten du og jeg var på på John Dee for sikkert snart 20 år siden, eller det kunne vært en Dan Webster-låt fra York-turen vi hadde i fjor vinter. Men dagens låt kommer fra en annen som også har bursdag i dag.
Året etter deg, Morten, så kom nemlig en annen artist til verden hundre mil lengre nord - i en by der forsynemeg dattera di bor i dag. Jeg snakker om Magnus Eliassen, født i Bodø 2. januar 1981. Han tullet seg inn i de norske hjem med sirkus Eliassen og "Æ vil bære dans", men har også gitt ut et farlig bra, nedstrippa soloalbum.
Han tok med seg telt, gitar og solcellepanel, og stakk opp til Maskinisten (turområde/"fjell") i Bodø - og resultatet ble plata med samme navn. Tittellåta er for meg høydepunktet på låta, og handler om Magnus' lengsel - først til å komme seg ut i den store verden, og så til å sitte i Oslo og lengte seg tilbake til sitt Bodø. Slik har vi vel det alle.
Vi lengter tilbake til steder vi har vært, til opplevelser vi har hatt, til mennesker vi har møtt. Jeg drømmer og tenker meg fortsatt ofte en del tilbake til Toten. Eller senest i går; da jeg lengtet og drømte meg tilbake til Nord-Norge. Til Nordland. Til Helgelandskysten. Til Bodø. Til Kjerringøy. Akkurat som Eliassen.
æ lengta hjem, æ lengta tebake
bort fra stress og flystøy
æ lengta hjem, æ lengta tebake
hjem te dæ, Kjærringøy
æ lengta hjem, æ lengta tebake
bort fra Magnus Eliassen; artisten
æ lengta hjem, æ lengta tebake
hjem te dæ, Maskinisten