«Alle med finsk språk og kulturbakgrunn som har flyttet til Nord-Norge før 1945, og deres etterkommere, forutsatt at denne bakgrunn på en eller annen måte oppleves som relevant»
Slik lyder en av definisjonene skrevet om folkegruppen «Kvener», som det antas finnes ca. 10-15 000 av i Norge.
Ikke flere enn mellom 2-8000 av disse antas å beherske språket «kvensk».
Grunnen til at det ble spesifisert til Nord-Norge i definisjonen, var for å skille denne folkegruppa fra Skogfinnene lengre syd.
Det var stort sett finner fra Nord-Sverige og Nord-Finland som flyttet nordvest, og navnet «Kvener» kom som følge av at den nordlige delen av Bottenviken tidligere ble kalt for «Kvenland».
De første Kvenene ankom trolig Nord-Norge på tidlig 1300-tallet, men som med flere andre minoriteter i Norge, så skulle det gå alt for mange år før folkegruppen ble anerkjent og respektert for sin egenart i Norge - i likhet med andre minoriteter som samer, skogfinner, sigøynere og tatere. Norge var en periode veldig opptatt av å fornorske alle med minoritetsbakgrunn. Språkene skulle ikke snakkes, og barna ble tvunget til å lære norsk.
I Finnmark gikk faktisk staten Norge så langt som i å forby folk som ikke kunne norsk å kjøpe jord. Dette skjedde i 1902.
Først i 1998 ble Kvenene anerkjent som egen folkegruppe i Norge. Da hadde de på lik linje med andre minoritetsgrupper blitt prøvd omvendt og fornorsket siden midten på 1800-tallet. Først i 2005 ble kvensk anerkjent som eget språk.
I dag, den 16. mars, er Kvenfolkets offisielle dag, og flere steder i Nord-Norge markeres dagen med brask og bram.
Dagen i dag er også Herbert Joakim Berg sin dag. Han fyller 50 år i dag.
Den 16. mars 1970 så gutten dagens lys for første gang på sykehuset i Eskilstuna, en by med snaut 65,000 innbyggere ca. 10 mil vest for Stockholm.
Da han vokste opp i industribyen Eskilstuna, så var det tegner han ville bli. Han elsket tegneserien «Blueberry» av Jean Giroud, og tegnet overalt han var. Faktisk så var tegningen med å gjøre skolegangen litt mindre dårlig for en gutt som gjerne fort ble mobbet for sin litt antisosial fremtoning. En gang tegnet han en Färjestad-logo til en av de litt eldre bad-boys’ene, og etter det ble han passer på av ham i skolegården.
I tenårene begynte Joakim Berg å skrive musikktekster, og deretter var veien kort til å starte band. «Det var tre ting som var lett å gjøre i Eskilstuna: få jobb i industrien, på jobb i helsevesenet, og starte band», uttalte Berg i et avisintervju en gang.
«Jones & Giftet» ble etter kort tid til «Havsänglar» før bandet tilslutt landet på «Kent», og som mange vel har fått med meg er svenskene ett av mine absolutte favorittband gjennom tidene.
Kent blir i dag det første bandet som får sin tredje låt på denne spillelista, i anledning av ‘Jocke’ Bergs 50-års dag.
Tre av de fem faste som utgjorde kjernen av bandet i sin storhetstid var forøvrig av finsk blod (Mustonen, Sirivö og Mänty) - uten at jeg har klart å spore disse til å ha kvensk blod.
Mustonen er imidlertid et etternavn som finnes igjen blant skogfinner på Hedmarken for noen generasjoner tilbake.
I går var det 527 år siden Christopher Columbus returnerte til Spania, etter å ha seilt over havet og oppdaget det som skulle bli de «vest-indiske øyene».
Den flotteste Kent-låta på albumet «Tillbaka till samtiden» (2007) i mine ører, er nettopp «Columbus»: