Så lenge jeg kan huske har jeg vært fascinert av USAs geografi, historie, og popkultur - derunder ikonografisk amerikansk kultur som drive-ins, gamle amerikanske biler og diners.
En livslang drøm for min del har vært å en gang kunne kjøre fra øst til vest i det store, langstrakte landet - med alle dets tidssoner og forskjellige landskap. Aller helst i en gammel Ford Mustang, en Cadillac, en 55-modell Chevrolet, eller en klassisk retro VW-buss.
Fire hjul er nok greia for meg. Jeg har aldri vært spesielt interessert i to-hjulinger, selv om gamle klassiske sykler også er fine å se på.
Den klassiske ruta Route 66 hadde vært moro å få oppleve, men i dag er det bare snaut 80 prosent av den gamle veien som fortsatt er kjørbar - og lengre deler av den gamle, ærverdige strekningen mellom Chicago og Los Angeles går gjennom gamle, fraflyttede spøkelsesbyer.
Strekningen ble åpnet i 1926, og var en del av det første statlige amerikanske veisystemet. I løpet av de trange 30-åra emigrerte mange fra midtvesten og vestover til mer frodig land via denne veien.
I 1938 ble Route 66 den første nasjonale vegstrekningen som ble fullstendig asfaltert, men allerede på slutten av 50-tallet ble veien overflødig. Da bygde amerikanerne et mer systematisk og direkte vegnett - inspirert av de tyske motorveiene. Færre og færre benyttet seg av Route 66, og i 1985 ble den siste delen av strekningen tatt ut av det amerikanske hovedveisystemet.
En av byene som Route 66 i sin tid gikk gjennom, var Amarillo i Texas.
Et av blikkfangene man håpet skulle gjøre strekningen verdt turen, var den kunstneriske installasjonen av ti halvs nedgravde, gamle Cadillacs - like vest for Amarillo. Cadillac Ranch.
Kunstverket ble satt i stand av det alternative kunstkollektivet Ant Farm, og finansiert av Amarillo-fødte Stanley Marsh III (1938-2014). Marsh III var en søkkrik arving av oljemagnaten Stanley Marsh I, og en skikkelig eksentriker som kicket på ideen til karene i Ant Farm-kollektivet.
Cadillac Ranch er fortsatt et blikkfang, og tiltrekker seg mange turister. Delen av Route 66 som den ligger ved har i dag offisielt byttet navn til Interstate 40, og installasjonen ble faktisk også flyttet til et annet jorde enn det opprinnelige så sent som i 1998.
Ved kunstverket er det plassert ut spraybokser i alle mulige farger, slik at turister og andre skuelystne selv kan spraymale videre på Cadillac-delene.
Byen Amarillo er i dag den 14. største i staten Texas, med et innbyggertall på rundt 200,000.
En vakker dag håper jeg å kunne få realisert drømmen om en tur gjennom det amerikanske kontinentet. Det står fortsatt på min bucket list - til den dagen Lotto-kupongen slår til med sju rette.
Skulle det aldri skje, kan jeg i alle fall leve på minnene fra den gangen jeg var på road trip på vestkysten.
Ett av høydepunktene den gang var å kjøre ned idylliske Highway 1 - fra San Fransisco til Los Angeles. Der stoppet vi og spiste en bedre middag i karismatiske Big Sur, samt overnattet på et erketypisk amerikansk motell i Morro Bay.
Hadde jeg vært på road trip langs gamle Route 66 og passert Amarillo i fjor på denne dag, så hadde jeg stoppet opp på Hoots Pub. Nei, ikke Hooters, altså - men ei lita musikkbule på Hobbs Road i Amarillo. Den 16. juni 2019 gikk nemlig bandet American Aquarium på scena der.
Bandet er hjertebarnet til BJ Barham fra Raleigh, North Carolina, og har tråkket i samme sporene som Ryan Adams (som også er fra Raleigh), Jason Isbell og Jeff Tweedy. Og apropos Tweedy. Bandnavnet er tatt fra teksten på Wilco-låta «I Am Trying to Break Your Heart».
Den grommeste låta de har er i mine ører «Man I used to be» fra plata Wolves (2015), ei låt som jeg selv har prøvd meg på en Toten-versjon av.