George Reynolds (1936-) vokste opp i fattige kår i den slitne byen Sunderland, nord-øst i England. Faren var sjømann, og hadde lange dager ute i den værharde Nordsjøen, mens mora prøvde å holde grepet om familien hjemme i bydelen Roker, ikke langt unna der Sunderland FC sin gamle stadion Roker Park lå.
Reynolds fikk ganske tidlig problemer på skolen. Ikke bare var han en villstyring, men han slet også med å skrive og å lese. Det var langt mellom spesialpedagogene i nordøst-England på 40-tallet, så han fikk tidlig stempel som både mentalt tilbakestående og en skoletaper. Reynolds tok heller til gatene, og begynte tidlig med småkriminalitet. Det gikk mest i heleri, smugling og en og annen skapsprengning - i beste Egon Olsen-stil. Før han han ble myndig hadde han allerede vært en tur innom kasjotten og fått smake på vann og brød.
Reynolds hadde en haug med gode forretningsideer, men få hadde troa på ham. Som regel går det på et visst punkt ad undas når slike åpenbart løse kanoner skal prøve seg med en ærlig virksomhet.
Plutselig tok det imidlertid av med et firma han startet, som produserte kjøkkenfronter. Pengene han tjente dyttet han inn i andre firmaer, og plutselig var den dyslektiske, halvkriminelle røveren på lista over Englands 150 rikeste.
På det meste var han god for over 250 millioner pund. Forbruket var ikke like edruelig som Olav Thon her hjemme. Plutselig gikk det i dyre biler, båter og alt mulig anna luksus.
Såpass stormannsgal ble George Reynolds at han i 1999 kjøpte opp 4. divisjonsklubben Darlington FC - fra byen med samme navn, ikke langt utafor Sunderland. Der skulle det overhode ikke lekes butikk, og etter å ha betalt klubbens gjeld og reddet dem fra å ryke ut av seriesystemet, så flesket Reynolds til med å bygge en splitter, ny stadion med en kapasitet på hele 25,000. Og så klart: banen skulle selvfølgelig kalles opp etter Reynolds selv!
Reynolds Arena åpnet i februar 2003, og hadde en prislapp på over 200 millioner kroner. Over 11,000 tilskuere møtte opp på den første hjemmekampen mot Kidderminster Harriers. Det var fortsatt godt under halv kapasitet - men Reynolds hadde trua på at noe stort kunne skje med Darlington FC i fremtiden.
Felles for mange av slike røvere som Reynolds, er jo at enten karma eller livet tilslutt tar en igjen på ett vis. Fotballklubben forble like dårlig, og kjempet stort sett for å unngå å ryke ut av seriesystemet hver sesong. Tilskuere trakk de heller ikke, og som regel var det ikke flere enn snaut 1500 tilstede på den alt for store stadionen. Men George Reynolds var tilfreds.
Så måtte det jo selvfølgelig gå galt. Reynolds hadde så klart ikke rent mel i posen, og i 2004 ble han huket inn av politiet mistenkt for både underslag og skattesvindel. Butikken gikk konkurs, hele formuen gikk dukken, og selv fotballklubben gikk etter hvert dørken.
I 2005 ble Reynolds dømt til 3 års fengsel, og i 2012 var det kroken for døra for fotballklubben.
Reynolds Arena stod tilbake som et tomt, gedigent spøkelseshus. Ingen hadde råd til å leie seg inn, og den nye fotballklubben i byen, som startet på bunn igjen i ruinene av det som var Darlington FC, endte opp med å spille sine hjemmekamper på en liten stadion i den lille byen Shildon.
Det var lenge snakk om å jevne hele det nye, store stadionbygget med jorda, for heller å bygge leiligheter. Redningen for stadionen ble at byens rugbylag, Darlington Mowden Park, kjøpte det som da var omdøpt til Darlington Arena i 2012. Tilskuerantallet er fortsatt bare i området 1000-2000, men arenaen er da i det minste i bruk. Det kunne også vært verre. Den skotske amatørklubben Queens Park FC spiller sine hjemmekamper på Hampden Park i Glasgow. Den har en kapasitet på over 50,000 - og Queens Park drar rundt 500 i snitt på sine hjemmekamper. Da prater vi glissent!
I retrospekt virker det jo helt tullete å kaste bort penger på å bygge ei diger storstue for et lite fotballag, men Reynolds angrer fortsatt ikke en dag på det han gjorde.
I dag er George Reynolds en aldrende og fri mann, og har gjøvet på et nytt business-prosjekt. Denne gangen trolig i en ånd og bransje som mer passer for en halvkjeltring. I dag driver han en butikk som selger e-sigaretter i byen Chester Le Street.
Darlington Arena har den siste tiden blitt sponset av lokalavisa, og gått under navnet Northern Echo Arena.
For å spe på inntektene sine, så leier rugbyklubben ut arenaen til andre arrangementer - som for eksempel konserter.
For to år siden på denne dag, 17. juni, så var det norske A-Ha som var det store trekkplasteret på arenaen. Denne trakk heller ikke fullt hus, men rundt 5000 mennesker hadde løst billett. A-Ha leverte alle sine største hits som perler på ei snor, og fansen var åpenbart fornøyd.
I anledning dagen, så er det bare å spille A-Ha på fulle mugger. Jeg begynner med en av mine favoritter: «Stay on these roads».
Heia Darlo og god onsdag!