Aberdeen, Washington, i februar 1967.
Servitrisen Wendy ligger i barsel, og stolt far er bilmekanikeren Donald. Ut plopper det en lyshåra liten sjarmør som får navnet Kurt Donald.
Etternavnet har familien omskrevet fra da forfedrene emigrerte fra Irland som Cobane, og til det mer stiliserte Cobain. Kurt får tidlig interesse for musikk og kreativ virksomhet. Han blir tidlig en kløpper til å tegne, og tegner blant annet mange figurer fra Donald Duck - en favoritt fordi både gutten selv og faren deler hans navn. Kanskje ligger det en fremtid som kunstner i genene, nedarvet i fra bestemora Iris Cobain - som var kunstner.
Senere samme år, i august 1967, blir en annen lyslugg født en del mil unna, i Seattle-forstaden Kirkland. Faren var en 29-år gammel bilselger som het Phil, og mora ei 19-år gammel studine som het Nancy. Ungen fikk navnet Layne.
Nesten akkurat et halvt år skilte disse to lysluggen ved fødsel, og med årene skulle begges liv og virke følge hverandre på flere måter.
Da Kurt var ni år skilte foreldrene seg, og mora ble etterhvert sammen med en voldelig fyr som skapte mye uro for den lille familien.
Da hadde allerede Layne sine foreldre vært skilt ett par år. Layne var bare sju år da faren stakk fra familien, og mora tok ut skilsmisse. Visst nok slet faren med dopmisbruk, og valgte rusen foran sin egen lille familie.
To guttunger på sju og ni hadde fått de trygge rammene, som en familie kunne gi, revet vekk - men det var nok Kurt som slet mest med konsekvensene. Begge hadde rukket å få hver sin lillesøster, og begge fant trøst i musikken når livet rundt dem raknet i ung alder.
Kurt hørte på Ramones, mens Layne foretrakk Black Sabbath. Begge begynte å spille musikk på hver sin kant. Sint musikk. På videregående spilte en periode begge trommer, men fortsatt ante de ingenting om hverandre.
Da Kurt kom i tenårene ble han mer og mer rebelsk, og da han droppet ut av skolen kun et par uker før uteksaminering, så ble han kastet ut av huset av mora. Kurt trakk inn til den større byen Olympia, Washington, for å dra på rockekonserter og spille rockemusikk.
For Layne ble det storbyen Seattle som skulle bli hans musikalske lekegrind. I 1987 startet han bandet Alice N’ Chains, som spilte Slayer-covere på lokale klubber i Seattle.
Kurt hadde på den tiden flyttet til Olympia, og var på kjæreste nummer to. Hun brukte en parfyme som het «Teen Spirit», og ei felles venninne brukte å si at «Kurt Smells like Teen Spirit» etter at de hadde vært med hverandre. Da Kurt noen år senere startet bandet Nirvana, så tok med seg denne setningen.
Kurts Nirvana platedebuterte i 1989, mens Laynes Alice in Chains (med andre medlemmer enn i Alice N’ Chains) debuterte året etter - i 1990.
Samme år som Nirvana debuterte med «Bleach» ble en mørkhåret gutt med både norskt og Native American blod i årene født i Kurts daværende hjemby Olympia. Denne gutten fikk navnet Noah. Noah Gundersen.
Noah vokste opp under litt andre kår enn Kurt og Layne, og selv om han også var den eldste i en søskenflokk - så slapp han å måtte bli «voksen» før han ble voksen. Hans familie leflet hverken med dop, eller skilte seg - så da også Noah begynte med musikk i tidlig tenårene, så var det med et langt mindre sint uttrykk.
Karrierene til Nirvana og Alice in Chains trenger ingen ytterligere presentasjon. Begge ble en del av den nye grunge-sjangeren, som spratt opp i det alternative musikkmiljøet i Seattle rundt tiårsskiftet 80/90. Begge lysluggene vokste frem som særegne vokalister for hvert sitt band, men begge hadde åpenbart også store problemer i forhold til rus.
For å gjøre en lang historie kort: Kurt Cobain endte til slutt med å ta sitt eget liv, den 5. april 1994 - 26 år siden i dag. Nirvana hadde da blitt ett av de største bandene i verden innenfor sin sjanger, og det store gjennombruddet hadde kommet i 1991 med nettopp låta som ble hetende «Smells like Teen Spirit» på albumet Nevermind.
Åtte år senere på dagen, den 5. april 2002, var det også slutt for Layne Staley. Han ble funnet først to uker etterpå, og obduksjonen viste at han døde av en overdose heroin - muligens utilsiktet, men like fullt så tragisk. To av Seattles største stemmer var borte.
Da Noah Gundersen debuterte som soloartist i 2014, så var det med ei plate som ble produsert i studioet til en annen grunge-legende, nemlig Stone Gossard fra Pearl Jam (ex. Mother Love Bone og Temple of the Dog).
Samme år ga Noah Gundersen ut en EP med coverlåter, der han blant annet tolker Nirvana sin kanskje aller største hit, nemlig «Smells like Teen Spirit».
For å minnes både Kurt Cobain og Layne Staley på denne dag, så passer det utmerket å gjøre det med en av beste stemmene i Seattle pr dags dato.
Til minne om Kurt (20. februar 1967 - 5. april 1994) og Layne (22. august 1967 - 5. april 2002)
With the lights out, it's less dangerous
Here we are now, entertain us