Det er vår i lufta. Det merkes godt på vær og vind, på kropp og sjel, og også i form av at overvintrende sydenturister er på vei hjem igjen - i hopetall.
En av trekkfuglene som trekker sydover i månedsskiftet september-oktober er grågåsa (lat: anser anser). Da går som regel ferden til Spania eller Nederland, mens noen ikke kommer lenger enn til kysten utenfor Stavanger.
Grågåsa returnerer hjem allerede fra midten av mars og utover april, og for folk langs kysten er det helt sikkert et nydelig skue, når fuglene kommer hjem igjen fra ferie, og flyr oppover kystlinja i sin velkjente plog. Her bytter fuglene på å dra, akkurat slik vi kjenner fra blant annet sykkelsporten.
Grågåsa var tidligere mest vanlig fra Trøndelag og nordover, men har siden 70-tallet også vært observert både på Sørlandet og i Oslo-traktene. Faktisk har grågåsa også blitt observert på Innlandet, slik som i Dokka-deltaet.
Grågåsa er planteeter, og spiser i snitt ca. 1 kilo gress per dag. Den kan fly med en hastighet på nærmere 100 km/t.
Man regner med at bestanden i Norge pr 2017 bestod av nærmere 25,000 hekkende par. Trenden med økt bestand har vært jevnt økende siden 90-tallet. Fra 2000-tallet har snittdatoen for grågås-observasjoner i Norge vært 4. april.
Far til Bremnes-gjengen Ola, Kari og Lars, han Ole Hagbart Bremnes, skrev ei nydelig tekst om grågåsa, som sønnen Ola fikk tonesatt. Låta ble med på søskentrioens første felles plate, «Ord fra ein fjord», og har etter hvert også blitt en del av Karis repertoar.
Grågåseplogen har innebygd bør
nord eller sør
Pløye sæ nord når året flør
når året flør