Da jeg i går sa at «At your most beautiful» var en av de vakreste kjærlighetssangene som noen gang hadde blitt skrevet, så glemte jeg selvfølgelig ikke dagens jubilant Halvdan Sivertsen, som i dag fyller 70 år.
Sivertsen har kanskje skrevet den flotteste «Kjærlighetsvisa» av dem alle, og i dag bør Labbetuss synge bursdagssangen for ham (og Robert Duvall, sjølveste Augustus McCrae, som også fyller år).
Nå blir allikevel ikke «Kjærlighetsvisa» dagens låt. Det hadde blitt litt for opplagt. Det har nemlig skjedd flere ting enn fødsler opp igjennom på denne dato, den femte i året.
Tenker jeg på at avisa Østlendingen kom ut for første gang i dag for 118 år siden? Nei.
Tenker jeg på at unionen Danmark-Norge ble erklært bankrott på dagens dato tilbake i 1813? Nei.
5. januar 1995 ble R.E.M intervjuet av MTV på Los Angeles International Airport, før de skulle ut på langtur til Australia, og videre til Europa via Asia - en turné som forøvrig ble avbrutt 1. mars, etter at trommis Bill Barry ble sendt til sykehus og fikk påvist aneurisme i hjernen etter en konsert i Lausanne, Sveits.
Med seg på denne turneen hadde de et band som kalte seg Grant Lee Buffalo, bestående av Grant Lee (vel, døpt Bryan) Phillips, Paul Kimble og Joey Peters.
Trioen hadde to år tidligere fått massiv PR fra Michael Stipe, som skrøt uhemmet av plata «Fuzzy» og kalte den for «1993s beste utgivelse». Nå var de hanket inn som oppvarmere, og brukte turneen på å promoterer sin nye plate «Mighty Joe Moon» til et enda større publikum. Grant Lee Buffalo hadde begynt som et soloprosjekt i LA, der Phillips spilte sine låter på kneiper og kafeer.
Artistnavnet tok han fra amerikansk historie. General Ulysses Grant (Union; nord), general Robert S. Lee (Confederate; sør) og den ikoniske, amerikanske bisonen. Phillips har selv blodsbånd til både Creek og Cherokee, så her ligger det mye personlig historie også. Borgerkrigen endte i 1865 da general Lee resignerte etter et møte med Ulysses Grant, og sistnevnte ble tatt i ed som amerikansk president.
Han erklærte først fred (gjennom «The Indian Peace Policy") med indianerne (ok, ikke det politisk korrekte navnet å bruke, men det får stå sin prøve), før han noen år senere lå i full krig med dem. Dette fordi han (visst nok i beste hensikt; det sier dem alle) hadde prøvd å amerikanisere indianerne ved å sende kristne misjonærer til dem.
På 1870-tallet var det full fyr partene i mellom; som resulterte i flere kriger. Grants Amerika (den hvite mannen) ønsket kontroll over naturressurser som var på indianernes hellig grunn, noe som blant annet manifisterte seg i «Great Sioux War of 1876». I praksis var aldri Grant indianernes mann, og har for ettertiden blitt omtalt som den mest korrupte presidenten i amerikansk historie, siden han hadde lovet dem fred.
For fremtidens historiebøker trolig med sterk kamp fra dagens sittende parykk. For å unngå at indianerne spredde seg "along the plains", så ble det på 1870-tallet systematisk jaktet og nær utryddet amerikansk bison; indianernes matkilde nummer én, og som kilde til å lage verktøy, klær med mer.
I dag er det kun igjen et fåtalls bison i det fri (i Yellowstone). Årene etter borgerkrigen kalles i amerikansk historie for «Reconstruction». Temaet var også Michael Stipe opptatt av, og REM ga på 80-tallet ut plata «Fables of the Reconstruction».
Kokt sammen blir Grant Lee Buffalo i sitt navn en slags språklig tatovering fra amerikansk historie. Borgerkrigen, rekonstruksjonen og den urett som ble begått mot urfolket. For meg står nok debutplata ut som den aller beste, men kjære vene så mange bra låter disse liret ut av seg.
Grant Lee Phillips slaktet buffaloen etter fire studioalbum, og gikk solo etterpå. Flere av hans soloalbum har sterke referanser til hans etniske arv; deriblant «Walking in the green corn».
Grant Lee var forøvrig så sent som i november 2019 i Norge på soloturné.
I dag, på dagen 25 år etter at de satte seg på flyet sammen med Stipe & co. så spilles albumet «Fuzzy» i stua på Vingnes. Jeg kan ikke la være å tenke litt på Madrugada når jeg hører igjen denne; med lys vokal og lysere, mer akustiske, gitarer. Spesielt på tittelsporet og den nydelige «The Hook».
Grant Lees katalog er spekket med godbiter, men siden det er låter som skal velges til disse 365 dagene, så må jeg ta tittelsporet fra debutplata «Fuzzy».
Her er, nær sagt som vanlig, teksta proppa full av svik. Teksten kan tolkes på et menneskelig plan, men også på et nasjonalt plan i lys av det jeg har skrevet litt om over.
Et nasjonalt svik. Slik Ulysses Grant svek Phillips sine forfedre og resten av urbefolkningen, da han lovde fred, men gjorde det stikk motsatte.
Bring me home to this house of many days Just lay me on the floor hard and cool as slate
You know I love it more and more than before I ran away
It triggers off so many hurts hurtful words and broken plates
I lied to
Now I'm fuzzy
I've been lied to