John Dee, Oslo. 5. november 2002.
En helt vanlig, småsur tirsdagskveld i hovedstaden. To tullinger fra Toten har tatt turen innover for å dra på konsert midt i arbeidsuka.
Bandet som stod på scena denne kvelden var kanadiske Our Lady Peace. Bandet var allerede så store at de solgte ut store stadioner i hjemlandet, men i Oslo kunne de nok vandre ganske anonymt rundt.
Tidligere samme år hadde de gitt ut sitt femte studioalbum «Gravity», og var vel sugne på å vise seg frem også utenfor Nord-Amerika. Plata var produsert av legendariske Bob Rock. Our Lady Peace startet som band så tidlig som i 1991 etter at Michael Maida svarte på en kontaktannonse fra gitarist Mike Turner om å starte band. Maida var da kriminologi-student ved University of Toronto, men guttene klikket og startet bandet «As if».
Året etter byttet de navn til «Our Lady of Peace», etter å ha sett det brukt i et dikt de hadde lest. I 1993 signerte de med Sony Music, som fikk bandet til å droppe «of». Året etter kom debutalbumet «Naveed». Da hadde de allerede også byttet trommis, til Jeremy Taggart.
Vokalist Maida på sin side hadde gått til det skritt å faktisk bytte fornavn, siden både han og gitaristen brukte Mike. Raine ble av alle ting valgt, og også gjort offentlig i det kanadiske navneregisteret.
I 1996 møtte Raine Maida den amerikanske singer-songwriter dama Chantal Kreviazuk på en Pearl Jam-konsert hjemme i Toronto. De ble ett par, og giftet seg i 1999.
Plata «Clumsy» ble det kommersielle gjennombruddet for bandet i Nord-Amerika, og de ble hanket inn som både oppvarmingsband for Alanis Morrisette og Robert Plant (fra Led Zeppelin).
Gitarist Mike Turner ga seg i bandet når de begynte innspillingen av «Gravity» før jul i 2001. Han syntes bandet beveget seg litt for langt vekk fra den opprinnelige post-grunge sjangeren de vel var i, og var i ferd med å bli litt for kommersielle. Inn kom purunge Steve Manzur, etter å ha imponert på en åpen audition for gitarjobben.
Fire dager før Europa-turneen i 2002 smalt i gang i Oslo, så spilte bandet for et fullsatt Air Canada Arena hjemme i Toronto. Hjemmearenaen til Toronto Maple Leafs har en kapasitet på snaut 20,000 på konserter.
Da de gikk på scena påfølgende tirsdagkveld på John Dee, så var det ikke prosenten av det antallet en gang. Jeg burde ha telt hoder den gangen, men jeg er rimelig sikker på at det var godt under 100 personer innafor dørene.
Vladimir hadde vært fan av bandet siden albumet «Clumsy» (1997), og gledet seg stort over at de endelig skulle spille i Norge. Partner in crime denne fredagskvelden var min gode venn Estragon, som mer eller mindre frivillig ufrivillig kastet seg med på opplevelsen. Bandet kjørte alle gromlåtene fra både det nye albumet og de fire foregående.
Jeg må innrømme at jeg har falt litt fra på hva bandet har gjort siden den gang, men de har fortsatt vært jevnt over produktive - selv om Raine Maida også har gjort et par soloting innimellom.
I februar 2018 kom bandets niende og hittil siste studioalbum «Somethingness» ut. Trommis Taggart hadde da forlatt bandet noen år tidligere, og blitt erstattet av Jason Pierce (tidligere blant annet turnétrommis for Justin Bieber - hva gjør man ikke for penger i musikkbransjen?)
Our Lady Peace har så vidt meg bekjent aldri vært i Norge før eller siden konserten i november 2002. På tross av det er de fortsatt et av Canadas største band i nyere tid.
Tre sønner senere er han fortsatt godt gift med Chantal Kreviazuk, og ekteparet har også nettopp lagd sitt eget musikalske sideprosjekt sammen: «Moon vs Sun».
Ekteparet flyttet for en stund siden til den franske øygruppen Saint Pierre and Miquelon, på sydkysten av Canada.
Saint Pierre and Miquelon ble først bosatt av baskiske fiskere på 1600-tallet, og den dag i dag har øya både sin egen baskiske festival og andre baskiske tradisjoner.
Øygruppa har vært dratt mellom britisk og fransk styre opp gjennom historien, men har nå vært permanent fransk helt siden 1815. Øygruppa har en representant i det franske senatet, og en i den franske nasjonalforsamlingen.
Dokumentarfilmen «I’m going to break your heart» hadde premiere i Toronto den 24. januar i år. Store deler av filmen er innspilt i deres ny hjem på Saint Pierre and Miquelon.
Filmen følger ekteparet Kreviazuk-Maida gjennom flere tøffe episoder; alt fra eksistensielle uenigheter hos parterapauten til kreative uenigheter om musikk.
I dag, 18. februar, fyller Raine Maida 50 år. Dagen markeres ved å spille Our Lady Peace på kontoret. Høyt!