Da jeg var liten, hadde jeg i mine egne øyne den mest perfekte og problemfrie barndommen jeg kunne tenke meg. Frihet under ansvar, og masse utendørs boltreplass på Toten var rett og slett helt en herlig kombinasjon. Med nærhet til både skog og et lite tjern få meter bak huset, så var det ikke få helger eller kvelder som ble tilbragt på utforsking.
I Sivesindtjernet ble det fanget rumpetroll, bak huset ble det bygd hytte av potetkasser, og i skogen var det spennende å finne alt fra skjegglav, tomme ølflasker, bær og sopp. Spesielt moro var det å komme over røyksopp i naturen. Soppen så ut som en rar golfball, og da vi tråkka på den eller klemte mellom hendene, så trengte sporepulveret seg ut som en sky av røyk. Derav navnet sikkert. Go figure! Dette pulveret er ikke ufarlig. For folk med astma kan innånding av denne «røyken» faktisk trigge ganske alvorlige anfall.
Jeg har aldri vært noen soppkjenner. Vi innbilte oss at «hestejordet», rett nedenfor gutua, som gikk forbi Solheim, var full av fleinsopp. Ingen av oss turte teste det. Kanskje like greit.
Røyksopp falt det oss aldri inn å smake på, men faktisk er denne soppen fullt brukbar som matsopp, så lenge den er inntakt og hvit inni.
Helt siden 80-tallet har Tromsø, i musikkretser, blitt omtalt som elektro-hovedstaden i Norge. Miljøet sprang ut fra lokalradioen «Brygga radio», der Bjørn Torske hadde et program som het «Beatservice». I kjølvannet av det programmet startet Vidar Hanssen plateselskapet «Beatservice Records», og det ble skikkelig grobunn for techno- og elektronikaartister fra Nordens Paris.
Hanssen startet forøvrig en del år senere Insomniafestivalen, som fortsatt lever i beste velgående som en av landets absolutt største festivaler for elektronisk musikk.
Bjørn Torske, Geir Jenssen, Rune Lindbæk og Per Martinsen var alle sentrale navn i dette miljøet. Senere kom konstellasjoner som Alania, Frost, Bel Canto, Annie med flere.
Da jeg hadde min musikalske oppblomstring på 80- og 90-tallet, så var ikke dette musikk jeg hørte på i det daglige. Jeg kjenner godt navnene, for i Bekkesvingen på Reinsvoll bodde det en kar som var over snittet godt kjent med disse, og var vel kanskje Totens største Biosphere-fan. I nyere tid (ja, etter jeg ble godt voksen) har jeg satt mer pris på elektronisk musikk, og ikke minst musikk med elektroniske elementer.
Svein Berge og Torbjørn Brundtland møttes gjennom felles kjente i Tromsø på den tida techno-scenen var i ferd med å etablere seg. De hadde samme interesser, og gikk sammen om å kjøpe en trommemaskin. Den ble brukt i bandet Aedena Cycle, som begge var med i. De gikk etter kort tid hver sin vei igjen musikalsk, men i 1998 skulle de igjen møtes og danne duoen Röyksopp.
Röyksopp debuterte i 2001 med plata «Melody A.M». Det var ikke helt i min gate da, men flere utgivelser senere skulle jeg få ørene opp for musikken dems gjennom samarbeidene med syngedamene Karin Dreijer, Susanne Sundfør og svenske Robyn. Først da syntes jeg de virkelig lyktes for alvor.
Med Robyn-samarbeidet «Do it again» (2014) har Röyksopp etter eget utsagn sluttet å lage album. Om de noen gang kommer til å opptre igjen sammen etter et stunt i 2016 er også heller uvisst. Hva med et eller annet jubileum på Insomniafestivalen?
I dag, 17. februar, fyller Svein Berge 44 år. Om han feirer med Kvæfjord-kake, eller deltakelse i Kvæfjordrennet - som også går av stabelen i dag - aner jeg ikke.
Det jeg derimot vet er at den suggerende og henrivende låta «Monument», med Robyn på vokal, får stå som et monument for Tromsøs elektronika scene, Röyksopps status i musikk-verden, og til ære for dagens bursdagsbarn. Hæppi børsdeig, og måtte alle skiløpere i Kvæfjordrennet være vinnere.