Den 11. juli 1985 fikk jeg mitt første møte med en klassisk fyllik. Etter å ha reist fra Bud på morgenkvisten ankom vi Ålesund by, og siden jeg allerede den gang syntes fisking var spennende - så måtte vi komme oss et sted der vi kunne prøve oss med stanga.
Vi endte opp med å kaste ut fra ei brygge i byen. Fattern instruerte meg, mens muttern satte seg på en benk like bak.
Plutselig kom det en gammel dranker, som hojet og skrek mot muttern. Hu hadde tydeligvis tatt «plassen» hans. Jeg husker ikke detaljene selv, men i følge muttern ble jeg både vettaskremt og begynte å grine. Vi pakket sammen og dro av sted, så fylliken kunne deise ned på benken sin og ta seg en velfortjent blund i ro og mak.
Fjorten år senere var det jeg sjøl som dro på heisatur.
Den 11. juli 1999 satte en gjeng av oss (Pål Bjørnø, Erik S Erstad, Morten Ringstad, Stian Sørlie-Johansen og moi) kursen mot Aalborg, i Svein Morten Haakonsen sin gamle VW (?) kassevogn. Der ble det noen fuktige kvelder på ungdomscampen i byen, og da vi returnerte til Norge var det med en flunkende ny piercing i øyebrynet for min del. Ikke at det var noe som var initiert i fylla, altså. Jeg hadde hatt lyst på en slik lenge, og både tid og sted viste seg å være rett der nede i Danmark.
Jeg skrev under på at jeg ikke skulle nyte alkohol de neste 24 timene, men bare noen timer senere havnet vi så klart på galeien igjen i Jomfru Anes gade. Jeg var ikke høy i hatten da hu som hadde piercet meg og tatt i mot «kontrakta» plutselig havna på et av nabobordene.
Johansen derimot lot seg ikke lure, og satt vel og lenge og grublet på hvor mange timer siden han hadde drukket. Vi andre ventet på en pub i nærheten, men da han aldri dukket opp, så måtte vi gå tilbake og se hva som var på ferde. Det satt han fortsatt med kontrakta og grublet på om han fortsatt hadde alkohol i blodet. Det ble ikke noe piercing på ham der, men han kom etter ikke lenge etter vi var tilbake i moderlandet igjen.
I dag hadde vi egentlig tenkt en rolig dag på Lillehammer, men etter en frokost og en ny ompakking - så ble alle tre reisesugne igjen. Kanskje vi skulle kjøre på kvelden? Da ble det ikke så varmt.
Vi stikker og overrasker bestemor først. Kanskje vi kan spise lunsj og/eller middag der. Vi var på hjulene før klokka 12, men da vi kom til Raufoss så var døra låst. Heldigvis har jeg egen nøkkel, så vi fikk tatt oss ei dopause og en is fra frysen.
Muttern hadde tatt turen til et søskenbarn uti Kolbu, og endte sjøl opp på Torsetra med en rømmegrøttallerken. Vi dundret videre mot syd. Den tentative planen gikk ut på å komme oss inn i Sverige igjen, men ikke nødvendigvis i dag.
Vestlandet var først planen, men for et par dager siden ledet Sør-Sverige på langtidsvarselet. Nå var det plutselig ikke store forskjellen, men det var for sent å snu nordvestover.
Ungene børstet frem igjen de gamle DVD-spillerne fra NextBase, og jammen var vi ikke passert Oslo før jeg fikk sukk for meg. Iris skottet opp fra Abba-filmen hun så på, og huiet «Oslo alt!». Evelin var helt med i en Paw Patrol-episode, og enset ikke at vi passerte tigerstaden.
Kron og mynt. Da vi nærmet oss Ski kastet jeg meg ut i høyre fil, og svinge av mot E18. Jeg har aldri kjørt om Indre Østfold og inn til Töcksfors - så det var en perfekt anledning å nyte denne strekningen nå, som det bare var velstand og fred i baksetet.
Sulten begynte å melde seg, så vi svingte av mot Askim ved fem-tida og fant oss en klassisk pizzasjappe - slike du finner i alle byer og små tettsteder.
Etter et par enkle varianter med ost og tomatsaus bar det ut igjen på veien. Vi passerte Mysen, der muttern og et av hennes andre søskenbarn campet i telt på deres svensketur i 1957.
Campingen i Töcksfors hadde sett innbydende ut på nett, men hordene med unge voksne som bar kasser med øl mellom seg på vei mot campingen, gjorde at jeg elegant tok en u-sving ut igjen.
Jeg var lite sugen på at Iris og Evelin skulle få en slik opplevelse som jeg fikk i Ålesund. Skjønt det er vel vrient å unngå på campingplasser midt i fellesferien.
Vi tok sats på neste by. Årjäng. Fattern hadde fått med seg at det var V75 her lørdag, men å få lurt med ungene på det virket noe vrient. Byen var allerede full av liv, og vi havnet midt i rånegata mellom EPA-traktorer med sørstatsflagg i bakruta, og gamle, rustne amerikanere.
Vi fulgte skiltene mot Sommarvik camping, og der åpenbarte det seg en campingplass en reality-serie verdig. Et kid heaven med flere lekeapparater enn på campingplassene rundt Mjøsa til sammen. Spilleautomater, badestrand, minigolf med trolltema, oppvarmet pool, utleie av kano, wakeboard og Gud veit hva slags brett.
Alle el-plassene og hyttene var smekk fulle, men vi fant oss en liten krok der vi kunne sette opp teltet for et par dager. I utgangspunktet tenkte vi bare å være til i morgen, men her var det så mye og se for ungene at vi smalt til med to døgn.
Så i morgen blir det litt Charter-Kjell. Kjell som forøvrig har navnedag i dag. Gratulerer til alle Kjells!
Ungene meldes i morgon bitti inn i Kid Club, og har allerede sett seg ut skattejakt klokka ti og ansiktsmaling klokka to.
For 250 kroner natta i telt, og gratis Kid Club, så kommer vi bra ut av dette tross alt. Så får fattern heller bare svelge i seg den manglende charterfeberen, og håpe den ordinære sommerfeberen lar vente på seg.
For nesa renner, halsen svir og det er gruff både her og der. Det koster å være kar i fjellheimen - der jeg endte opp med en nattlig nakenbad i ei kald å, og et dupp i et kaldt fjellvatten.
Og da jeg trodde kysten var klar for fylliker. Da vi ruslet ned til sanitæranlegget for å gjøre siste forberedelser for kvelden, så traff vi så klart på en oktett med fulle svensker i 50-åra som skulle ned på camping-krogen. Ungene satte øya i dem, mens fattern satte opp tempoet på beina slik at vi fikk hektet dem av før det utviklet seg til noen form for passiar.
Nå er unga i seng, og fattern er like etter. Myggen ferierer også her, så det er best å komme seg trygt inn i bosoa.
Og i det jeg skulle poste dette dukket Polisen opp mannsterke med tre mann utafor her. Så får vi se om det blir ledig plass på campingen i morgen, eller om alle oppfører seg som folk. Kveldens låtvalg går ut til alle som nyter sommernatta med et nattlig bad. Ingenting er som det.
Nattbadet på Svukuriset her om natta fikk meg kanskje litt ute av takt innvortes, men du verden så forfriskende og godt det var!
God natt fra øss tre i et Quechua pop up telt på Sommarvik camping i Årjäng.
(skrevet 11. juli 2019, da der fortsatt gikk an å feriere i Sverige - til alt overmål litt halvsjuk også)