(dette innlegget stod opprinnelig på min Fb-side 5. februar 2019)
Monday’s no fun, Tuesday's the same...
Våken siden 04.00 i anledning tog til Lillestrøm for årets kick-off med Opptaks-Norge. Du vet, i frykt for å forsove seg, så sover jeg med et halvt øye oppe og våkner over to timer før klokka.
Who's calling this a Hit!
Hvis du får barn den 5. februar, så er det store sjanser for at poden eller jenta blir god i fotball. Ikke det? Tullprat, sier du?
Vel, kanskje, men i dag har Gheorge Hagi (54), Giovanni Van Bronckhorst (44), Carlos Tevez (35), Cristiano Ronaldo (34) og Neymar (27) alle bursdag. Smak på den! Alle som leser dette som har et snev av middels fotballinteresse vil nikke gjenkjennende til alle fem.
Er du over snittet interessert, så kan vi slenge på Adnan Januzaj (25), Patrick Roberts (21), Jordan Rhodes (29), Vedran Corluka (33) og Billy Sharp (33) også. Snart har vi et helt lag. Manager har vi også til laget. Sven Göran «Svennis» Eriksson fyller nemlig 71 år i dag.
Lite ante vel de få fremmøtte på Björnevi idrottsplass dimensjonene av hva som ventet i fremtiden for den 16-år gamle spede høyrebacken som debuterte på A-laget i 1964.
Den aktive karrieren ble ikke noe for historiebøkene, men etter at han måtte legge opp tidlig på grunn av en kneskade, og begynte i Degerfors som hovedtrener allerede som 29-åring, så gikk det bare én vei.
Benfica, Roma, Lazio, Manchester City, Mexico, England, Elfenbenskysten. Lista er enorm og imponerende.
Mellom slagene har han trukket seg tilbake til bygda Sunne, rett syd for Torsby, der han vokste opp. Sammen med Selma Lagerlöf er han bygdas mest kjente navn, og i 2002 kjøpte han den ærverdige Björkefors herregård - huset som Selma Lagerlöf bodde i da hun skrev Gösta Berlings saga (1891). Fjoråret brukte han stort sett på gården, og så for seg en pensjonisttilværelse i Värmland. Han gikk skiturer i nærområdet og fulgte opp Torsby IF i femte divisjon. Ja, han fikk til og med den gamle landslagsspilleren «Chippen» Wilhelmsson til å gjøre comeback på banen for Torsby IF, etter tre år som fotballpensjonist.
Det er vel noe med lukta av sagmugg for de gamle sirkushestene, for da tilbudet kom fra Filippinenes landslag kom i oktober i fjor, kastet han alt han hadde i hendene og fløy østover. Han la herregården ut for salg, men nå spørs det om han ikke kommer tilbake. I slutten av januar ble det klart at han ikke får fortsette, etter å ikke ha klart å gjøre gull ut av gråstein. Hva hadde man forventa?
Familien til Svennis er forøvrig av skogfinneslekt, som det finnes mange av både i Värmland og på Hedmark. Forfedrene kom fra Savolax i Finland, og flyttet vestover til Värmland på 1600-tallet for å drive svedjebruk på ubrent mark. Hva bringer fremtiden nå for Svennis? Tilbake til Värmland og Torsby IF?
Men vi må over fra fotball til musikk. Det blir ikke plass til noen fotballåter blant de 365, dessverre. Beklager til «Bønda i fra nord», «Alt for Norge» og «Stao no pao». Hva så med musikk fra Värmland? Det går så klart mye i rockabilly, raggar-band og danseband. Vi jo snakker om Sveriges EPA-traktorhovedsete.
Länets største by, Karlstad, har fostret artister som Martin Hederos, Folk-electronica gruppa Detektivbyrån og Odd Nordstogas faste felegnikker, og nå omvendt setesdøl, Daniel Sandén-Warg.
Om ikke det er all verden av spennende artister å ta av i Värmland, så satte i alle fall Arvika seg på musikkartet med sin festival (1992-2010)
Sommeren 2000 stappet vi to biler med folk fra Toten og Gjøvik, pakket telt og rent undertøy, handlet vin og øl, og satte kurs mot Arvikafestivalen.
Fredag 14. juli i Folkets park rigget vi opp et gammelt retrotelt i regnværet og rigget oss til for ei helg med fest, musikk, fyll, høljaregn og villsvin-kebab.
Vi rakk aldri «We» eller dessverre «Placebo» første dagen/kvelden, men var i rute for å få med oss både «Covenant» og «Gluecifer». På hovedscena (Vintergatan) spilte det slovenske kultbandet «Laibach» klokka halv tolv, og selv om regnet høljet ned, så var det full fyr i Folkets park da de kjørte sin industri-avante-garde versjon av Europes «Final Countdown».
Fra teltet kunne vi høre og sovne til psykedelisk trance med «Astral Projection» fra Israel, som gikk på hovedscena ikke tidligere enn klokka 02.00 på natta. Bakfulle og klissblaute våknet vi til en ny dag med gjørme og musikk. Dette var vårt Woodstock.
Tandsether i grønn-svart rutete bukse, hår i alle retninger og psykedelisk skjorte. Snart gikk alt i brunt på grunn av all søla.
Ulf Lundell hadde fått jobben med å vekke oss fra hovedscena klokka 14, og med hans herlige musikk stoppet regnet, og sola tittet fram. Resten av lørdagen ble brukt til p plukke de mest spennende konsertene fra festivalens flere scener og telt. I etterkant ser jeg at vi faktisk gikk glipp av «Moby» på hovedscena på kvelden, da vi heller så «Fu Manchu» som spilte på ei mindre scene (Andromeda) samtidig.
Ellers fikk vi med oss band som «The Wannadies», «Einstürzende Neubauten», «Bob Log III», «Fantomas», «Fläskkvartetten» og «Sissy Prozac».
Når jeg ser tilbake på programmet, så ser jeg at vi nok gikk glipp av både «Misery loves company», Lars Winnerbäck og faktisk Martin Hederos.
Det ble litt vandring frem og tilbake mellom camp, og rundt på området ellers.
Plutselig dukker hu jenta fra «Skärgårdsdoktoren» opp med et fullt filmteam på slep. Det viste seg at de spilte inn scener til en kommende svensk spillefilm, «Festival» (Larsson, 2001) - og hvis jeg ikke husker feil, så mener jeg at vi kunne se oss selv i den filmen hvis vi pauset den i ei total-scene over festivalområdet. Det var da noe!
Jeg hadde et par år i forkant hørt mye på «Bagsy me» plata til «The Wannadies» (1997), så for min del var den konserten et høydepunkt - og jeg kunne de fleste av låtene. Deres største hit var kanskje «You and Me song», som ble gjort kjent gjennom Baz Luhrmans postmoderne filmversjon av «Romeo + Juliet» (1997).
Det var catchy powerpop som var et frisk pust i et ellers ganske mørkt festivalprogram (mørkt som i musikalsk, ikke som i dårlig)
Så til alle bursdagsfeirende fotballspillere, värmlendinger og musikkelskere - her kommer ei låt som ble spilt på Arvikafestivalen 2000, og som i alle fall fikk frem rockefoten hos Hr Tandsether. Klokka er nå 05.50.
Sett på høy lyd; hopp og sprett rundt i stua, soverommet eller på badet før jobb. Her får du ei kort, intens wake-up-call-treningsøkt-i-miniatyr på 2.22.
... Calling this a Hit!