Lite ante budeia Anna Timofeyevna Gagarina og håndverkeren (snekker og murer) Alexey Ivanovich Gagarin om hva som ventet i fremtiden for deres tredjefødte barn Yuri, som kom til verden den 9. mars 1934 i den lille sovjetiske landsbyen Klushino.
Det var små og fattigslige kår på den sovjetiske (nå russiske) landsbygda da som nå. Foreldrene hadde drev en samdrifts-gård sammen med noen naboer, så de hadde i alle fall litt til eget forbruk - men da tyskerne invaderte Sovjetunionen i 1941 ble det brått verre.
Foran øynene på den 7-år gamle Yuri ble hans to eldre søsken tatt, og sendt til Polen for straffearbeid. Familien mistet huset sitt til tyskerne, og måtte bygge seg ei jordhytte på tomta på 3 x 3 meter som de resterende fire familiemedlemmene måtte nøye seg med.
Yuri var da like gammel som Jessica Dubroff, men det hadde aldri streifet tanken hans å fly.
Med alle odds mot seg, så visste Yuri og foreldrene at billetten ut av dette harde livet var en god utdanning. Yuri var skoleflink fra ung alder, og likte fysikk og matematikk godt.
Han tok seg arbeid på et stålverk utenfor Moskva allerede som 16-åring, og gikk i læra der samtidig som han tok yrkesfag. Etter yrkesskolen søkte han seg videre til en fagskole, og det var der han kom på å melde seg inn i den lokale flyklubben. Hans første tur bak spakene på et småfly gjorde han i 1955 som 21-åring.
Han vervet seg til Luftforsvaret like etter skolen, og etter litt intensiv pilottrening, ble han i 1957 utstasjonert som løytnant og MIG-flyger på en flybase utenfor Murmansk, ikke langt unna Finnmark. Samme år sendte Sovjet opp det første levende pattedyret i rommet, i form av hunden Laika.
Etter å ha lest og tatt interesse i det store romkappløpet mellom USA og Sovjet, så meldte Yuri sin interesse for å bli en del av kosmonaut-programmet til Sovjet i 1960.
Blant 3000 søkere ble Yuri en av 20 som kom gjennom nåløyet.
Av disse 20 igjen ble Yuri vurdert som best skikket av alle til å blir det potensielt første mennesket i rommet.
Kanskje var det fordi han var mest rolig og kunnskapsrik av de 20? Sannheten var imidlertid også at han ble valgt på grunn av sin lille størrelse. Yuri raget kun 157 centimeter over bakken, noe som var en fordel for den trange kapselen i romfartøyet som skulle brukes.
Den 12. april 1961 var alt klart for utskyting på rombasen Bajkonur Kosmodrom i sydlige Kasakhstan. Klokka 09.07 på morgenkvisten, for 59 år siden i dag, ble Vostok 1 skutt opp med Yuri Gagarin som spent passasjer.
Sovjet stolte vel ikke på Yuri fullt ut, så han hadde selv ingen kontroll overhode på hva som kunne skje ombord. Alt ble fjernstyrt fra kontrollsenteret på bakken, men om bord fantes det en konvolutt med et passord til et system som gjorde at Yuri på kommando kunne overstyre det forhåndsprogrammerte.
Dette ble det aldri behov for.
Yuri og Vostok 1 brukte litt over halvannen time på sin ferd rundt jorden, og gikk inn for landing.
Sju kilometer fra bakken skjøt Yuri seg ut av kapselen og landet etter noen minutter trygt langt utpå landsbygda sør-øst for Moskva, rimelig langt unna der han ble skutt opp.
Han landet i full kosmonaut-habitt like ved en gård, og skremte bokstavelig talt vannet ut av ei bestemor og et barnebarn, som var ute på jordet like ved. Yuri fikk overbevist dem på russisk at det ikke var noen fare, og at han hverken var spion eller utenomjordisk.
Kort tid etter touchdown var hele landsbyen på plass for å få et syn av denne karen. De fleste hadde ikke fått med seg noe om den forestående romferden, så Yuris radio og oppblåsbare livbåt (i tilfelle han landet i vannet) ble stjålet og begravd.
Like etter kom KGB rullende inn i landsbyen og truet alle med fengsel hvis ikke radioen og livbåten kom til rette igjen, og snart stod etterretningstjenestens utsendte med begge deler i hånda.
Yuri Gagarin ble en nasjonal folkehelt, og da han tragisk omkom i ei flyulykke kun sju år etter han var første menneske i rommet - så fikk han en verdig, statlig begravelse - og asken ble plassert i Kremlmuren på den røde plass, sammen med andre nasjonalistiske helter som Stalin og Brezjnev.
For å hedre Yuri Gagarin, som virkelig beviste for verden at hard jobbing kan føre en langt, ja, nesten helt opp til stjernene, så må dagens låt bli i fra den galaktiske sfæren.
Da blir det med mine postrock/ambient-favoritter Hammock, som jeg har fulgt siden jeg oppdaget «Kenotic»-debuten deres gjennom CDBaby i 2005.
Nashville-duoen Marc Byrd og Andrew Thompson har siden den gang gitt ut 11 studioalbum, og også skrevet filmmusikk.
Musikken er atmosfærisk, svevende og drømmende. Mer ambient enn post-rock, men med mye bruk av gitar med effektpedaler.
Debutplata er fortsatt en favoritt for meg, og «Stars in the rearview mirror» passer perfekt i dag.
Hadde Vostok 1 hatt sidespeil, så var det nettopp det Yuri Gagarin hadde sett da han returnerte til jorda - etter sin første og siste tur ut i rommet.