«Say not goodnight, But in some fairer clime Say good morning»
Ordene stammer fra den britiske 1700-talls poeten Anna Laetitia Barbauld, og sitatet er å finne på gravsteinen til Ernest Idle (1909-1945). Idle var utstasjonert i RAF (Royal Air Force) under andre verdenskrig, og hadde knapt fått se sin førstefødte sønn Eric, som ble født mens bombene haglet rundt ham, den 29. mars 1943 - for 77 år siden i dag.
I 1945 var krigen endelig over, og Ernest Idle gledet seg veldig til å komme hjem til kone og barn. Han lovde å komme seg «hemmat tæl jul». Det hadde ikke vært noen dans på roser under krigen, så for å spare noen pund, så haiket Ernest hjemover mot nord-øst England, og byen South Shields i Durham - der kona Norah og sønnen Eric spent ventet.
Ikke langt fra byen South Shields ble imidlertid den 36-år gamle Ernest Idle påkjørt og drept på selveste julaften i 1945, mens han stod på veiskulderen og haiket.
Hjemme ventet mor og barn forgjeves, og den som til slutt ringte på døra var presten. Tunget av sorg, så fikk mora, og nå nybakt enke, problemer med å ta vare på lille Eric. Hun jobbet som hjemmehjelp, og med varierte arbeidstimer ble det veldig vanskelig og kombinere dette med en alenemor-tilværelse.
Løsningen ble å sende bort den unge sønnen til en kostskole i Wolverhampton, som tok i mot unger som enten hadde mistet en eller begge foreldrene i ung alder.
Eric Idle flyttet alene ned til Wolverhampton og denne skolen allerede som 7-åring, men heldigvis for både mor og sønn, så trivdes han greit - selv om det tidvis var tøffe tak, harde kår og en del mobbing.
Eric gjorde det godt på skolen. Høydepunktene var imidlertid å høre på Radio Luxemburg under dyna, og stikke på fotballkamper med Wolves på Molineux. Da Eric Idle var ferdig på skolen i Wolverhampton, så søkte han seg videre til engelske språkstudier ved universitetet i Cambridge. Der meldte han seg tidlig inn i teatergruppa «Footlights», og kom i kontakt med John Cleese og Graham Chapman.
I 1969 var Eric Idle en av mennene bak humorgruppa Monty Python. Eric sine sketsjer kretser ofte rundt språk, anagrammer og rare ordspill - som den språk-nerden han er. I tillegg står Eric Idle for tekst og musikk på sangen «Always look at the bright side of life» fra Life of Brian (1991).
I en av Eric sine sketsjer, «Rock Notes» (1980), leser en musikkorrespondent følgende - i beste «Pondus»-ånd:
«Rex Stardust, lead Electric triangle with Toad the Wet Sprocket, has had to have an elbow removed following their recent successful worldwide tour of Finland. Flamboyant ambidextrous Rex apparently fell off the back of a motorcycle. "Fell off the back of a motorcyclist, most likely," quipped ace drummer Jumbo McClooney upon hearing of the accident. Plans are now afoot for a major tour of Iceland»
Et sted i solfylte California noen år senere, står fire tenåringer klar for å gå på scena med bandet sitt, og leter etter et navn. En av gutta har plukket opp Monty Python-sketsjen, og de bestemmer seg for å kalle seg «Toad the Wet Sprocket».
Det som startet som en fleip, ble til en lang karriere. Etter ei lengre pause på 2000-tallet, så er bandet fortsatt aktive etter 33 år.
Dagens bursdagsbarn Eric Idle fortalte forøvrig en gang selv om første gang han hørte bandet på radioen. Han hadde da flyttet til California, der han fortsatt bor - og der bandet også er fra - og holdt på å kjøre av veien da radioprateren introduserte bandet «Toad the Wet Sprocket».
Jeg oppdaget bandet gjennom ei venninne på midten av 90-tallet, og tre av studioplatene deres fra den tiden er fortsatt med meg i dag. Jeg har ikke hørt mye på det nyeste, men har ut i fra set-lister sett at de fortsatt lever godt på låtene fra «gamle dager». God søndag!