Her om dagen fikk jeg et par nye sko dumpende ned i postkassa, bestilt i ro og mak på det ooo store internettet. De gamle hadde gått fullstendig opp i liminga, og vårvannet trengte seg inn. Jeg burde kanskje ha reparert dem, men endte altså opp med å kjøpe meg ett par nye.
Vel, det er ikke noe jeg er særlig stolt av. Jeg vet det fortsatt finnes skomakere, selv om de er i mindre tall. Trolig koster vel en reparasjon omtrent like mye som det nye paret jeg kjøpte, men målt i bærekraft er det uansett lønnsomt å ta vare på, og reparere, det gamle.
Nå har jeg ikke kastet de gamle skoene heller, så en vakker dag får jeg vel høre hva en utdøende rase som skomakeren tar for å få dem tilbake i god stand.
Alt kan repareres, heter det, men det må ikke repareres slik Joakim «Jokke» Nilsen tenkte, med sitt album i 1986. Før reparerte man alt. Et hull i sokken ble bøtt, et hull i jeansen fikk satt på ‘patch’.
I Japan fant de til og med ut at de kunne reparere knust keramikk. Hadde du vært uheldig og mistet ei skål eller en vase, så fant japanerne på en teknikk for å lime dette sammen igjen på, på en slik måte at det i seg selv ble et (nytt) kunstverk. «Kintsugi» heter teknikken, og betyr noe sånt som «å reparere med gull». I stedet for å sømløst prøve å lime en ødelagt keramikkvase, så fremhever man med Kintsugi-teknikken arrene og sårene, og limer alt sammen igjen med en tjukk fuge av gull eller sølv.
Resultatet blir et kunstverk i seg selv, og i dag lages det «ødelagte» keramikk-produkter fra ‘skrætsj’. Fordi sårbarheten i produktet ble synliggjort, så var filosofien bak denne teknikken at det reparerte keramikk-produktet bare ble sterkere og vakrere enn i sin opprinnelige form.
Da Ben Gibbard i 1997 ga ut en solo-demo med egne låter under navnet «Death Cab for Cutie», så ante han neppe omfanget av det han hadde startet.
Soloprosjektet ble raskt til et fullt band, og ni album og over 20 år senere, så har bandet vokst til å bli så store som et åpentbart smalt indie-band kan bli - og fjor vinter spilte de faktisk for et fullsatt Sentrum Scene. Dessverre hadde jeg ikke anledning til å se dem da, men jeg håper anledningen åpner seg en gang.
Vokalist, hovedgitarist og låtskriver Gibbard var vel for noen år siden mest kjent for sitt kortvarige ekteskap med Hollywood-stjerna Zooey Deschanel (Almost Famous, 500 Days of Summer, New Girl m.m)
Nå er han godt skilt for andre gang, har lagt opp drikkinga, som rockelivet førte med seg, og begynt å løpe ultraløp. Om dette får ringvirkninger for det kommende materialet vites ikke, men skulle så skje - så kan bandet leve på en haug med glitrende låter fra sin katalog.
Den 31. mars 2015 ga bandet ut sin åttende plata, som de kalte «Kintsugi» - etter den japanske kunstteknikken. Et lappeteppe av gode låter, hvor kanskje den aller beste av dem alle avslutter hele ballet.