HEATHER NOVA - Oyster (1994)
Heather Nova oppdaget jeg første gang da jeg kom over en musikkvideo på SVT med låta "Maybe an Angel". Jeg var helt satt ut. Av musikken. Av dama. Av vokalen. Av innlevelsen. Det at dama var oppvokst på en seilbåt, og levde de 15 første årene av sitt liv rundt på de sju hav, gjorde ikke fascinasjonen mindre. I magen hadde også totningen en eventyrer, selv om de fleste drømmene forble i magen eller i hodet.
Jeg noterte meg navnet, og ikke lenge var jeg den lykkelige eieren av plata "Oyster", Novas andre studioalbum. Det mystiske, alternative, sensuelle og delvis spirituelle lyste ut av Heather Novas posering på coveret i sin blodrøde batikkjole. CD-plata kunne ikke komme fort nok ut av coveret og inn i spilleren, og for et møte det ble!
"Walk this world" åpner ballet. En drivende flott rockelåt, med en smått sensuell tekst som åpner seg som en blomst når Novas ditto sensuelle stemme synger den ut. Plata fortsetter med den nydelige låta "Heal", der Nova viser at hun like godt som gitarrock behersker det helt nedpå og såre. Låta begynner som en akustisk gitarballade, men bygger seg opp mot slutten i takt med at bølgene slår inn over lytteren.
Fall for me, my southern cross, my star
Shine for me when love has gone too far
I've got you belly-deep in me.
Just a little breath on the water is all we need
Just a little strength in our hearts
Enough to heal,
Enough to heal
Brått alvorligere blir det på spor 3, med den dypt personlige og brutale "Island". Siden det første møtet med Heather Nova, så har jeg vært så heldig å få hørt og sett henne spille live minst 3 ganger. En av konsertene satte et uslettelig inntrykk, da hun stort sett strigråt seg gjennom "Island", men allikevel leverte så til de grader med den desperate og rå vokalen. Her er ligger det mye personlig bak, og setter man seg inn i teksten, så vitner dette om opplevelser ingen burde hatt. Heather Novas syngende rop skjærer seg gjennom marg og bein, og det blir litt befriende når låta til slutt ender.
He pulls at me like a cherry tree
And I can still move but I don't speak about it
Pretend I'm crazy, pretend I'm dead
He's too scared to hit me now
He'll bring flowers instead
I need an island
Somewhere to sink a stone
I need an island
Somewhere to bury you
Somewhere to go
På neste spor får vi servert den langt mer up-beat "Throwing fire at the sun". Igjen er både tekst, melodi og fremføring så sensuelt som du kan få det innenfor sjangeren.
Deretter kommer den drivende, flotte låta "Maybe an angel", som var mitt første møte med den Bermuda-fødte artisten. Den voldsomme innlevelsen i vokalen løfter også denne låta inn i noe nært opphøyd fra alt annet som skjedde på musikkfronten på midten av 90-tallet. Teksta forteller om det å ha mistet noen nære og kjære - på godt og vondt. Her ligger det også en ambivalens bak inntrykkene.
I put my hands where your wings should be,
I put my feet where the earth should be
And I can't see very far
And when you said that you were dead I hung on.
Something I feel,
You are an angel, or maybe you could've been
På en senere utgivelse har Nova lagt inn ei låt som heter "Sugar", men siden jeg hadde den første printen som kom ut, så ble jeg snytt for den. Derfor var for meg neste låt den bunnsolide og catchy "Truth and Bone".
Etter den skrur Nova det til igjen med noe dypt personlig som river deg ut av alt som måtte være behagelig. "Blue Black". Bak den gode rockemelodien ligger det her også ei dypt, brutal tekst om overgrep og vold. Så brutal at det faktisk gjør vondt å høre Nova synge med sin sterke englerøst.
Eat your words, eat your heart out
Eat your words, eat your heart out
There's not much left, just my red dress
Just this feeling that I got
You made me a victim in your Christmas kitchen
It's my memory, it's your loss
Blue black
Maybe you got something
But the flowers grew back
Nova tar oss deretter litt opp igjen følelsesmessig med den vakre gitarballaden "Walking higher". Igjen ligger det en ambivalens i teksten. Er det et godt savn eller et dårlig savn?
The bones they buried,
Will feed the trees
But every word you ever spoke,
Is still in me.
Den delvis surrealistiske teksta i den flotte "Light years" tar oss med inn i en mer kryptisk og naturspirituell verden, og hun fortsetter med litt snodige "Verona", der hun både lirer av seg nærmest spoken words samt noen klassiske la-la-la-linjer. Hun tar oss med tilbake til båten der hun vokste opp. På de syv hav. Drømte om Verona. Og lot seg hypnotisere av vannet.
Plata klokker inn på rundt 50 minutter, og siste låt er den aldeles nydelige "Doubled up". Det er godt å avslutte en såpass sterk opplevelse som denne plata er med ei låt der endorfiner og gode følelser bare kan flomme fritt.
Big sky above me, a river inside me
And I'm doubled up in love
Feels good, it feels like poetry
Don't ask me to explain
It just feels good, like poetry
Doubled up again
Heather Nova er forøvrig i disse dager aktuell med sitt 10. studiealbum. Jeg har ikke sett henne live siden på begynnelsen av 2000-tallet, og skulle hun komme til Norge igjen snart, så tar jeg gjerne turen. De fire siste studioalbumene har jeg ikke så sterkt forhold, men ønsker noen å sjekke ut andre album, så mener jeg at Storm (2003) kanskje er minst like sterkt som dette albumet. Der forlater hun litt det rocka-utrykket, og beveger seg mer inn på et mer akustisk og folk-aktig preg, akkompagnert av kara fra selveste Mercury Rev.
For den som ikke har hørt Heather Nova solo, men synes stemma virker kjent - så kan det jo nevnes at hu sammen med det svenske bandet Eskobar hadde en kjempehit i 2002 i Norge med "Someone new".