Fredag den 13. startet med forsovelse, glatte veger og at jeg da også misset årets vakreste eventyr: DNFs Luciatog. Innlegget kommer da også litt for sent, men her er der:
I dag stiller spente barn seg opp over hele landet for å gå i det årlige Lucia-toget. Enten i barnehagen, på skolen, eller et annet sted - for eksempel på et eldresenter for å glede den eldste generasjonen.
Nå er ikke disse prosesjonene kun for barna, heller.
Vi har på jobben en vakker, årlig tradisjon som innebærer at Den Norske Filmskolens studenter går Lucia-tog med sang - helt fra 4. etasje, og nedover via Hollywood-trappa, og til slutt ender de opp i det flotte fellesområdet utenfor kantina, der vi også har andre koselige adventsstunder på tvers av studenter og ansatte i ukene før jul.
Hvem som blir Lucia er det nok sikkert også en viss spenning rundt, både i barnehagene og på Den Norske Filmskolen.
I en tid der det har gått sport i å bli støtt for alt, så betyr dette årlige Lucia-toget også at det må forsterkes med spes.ped-ressurser, og trøstende lærere og foreldre må trå til når skuffelsen over å ikke utvalgt som ledestjerna med lysekrona slår inn.
Lucia-feiringen slik vi feirer den i dag er en skikk som ble hentet fra nabolandet Sverige så sent som på 1900-tallet, og inspirasjonen kom fra Santa Lucia. Ikke nissen Lucia, altså - men helgenen.
Hun var visst en kvinne i 200-tallets Italia (på Sicilia nærmere bestemt) som stod i mot datidens MeToo-strømninger, og stod opp for både seg selv, og ikke minst alle fattige. Til slutt ble karene så iltre på denne jomfrua at de dro henne med på et bordell for å «få ut den hellige ånd». Lucia stod i mot som den sterke kvinnen hun var, og dermed ble hun stukket øynene ut av og senere henrettet. Dette skulle ha skjedd den 13. desember.
Flere katolske land markerer dagen, men det er stort sett bare i Norden vi kler oss ut som KKK-medlemmer, og labber rundt i ring, og serverer lussekatter - gjærbakst med enten safran eller gurkemeie.
Denne skikken, som kom fra Sverige, er også ispedd litt nordisk folketro. Fra gammelt av var 13. desember sagt å være årets lengste dag, og dagen da mørkemann Lucifer eller mørkekvinnen Lussi herjet.
Alt måtte være klart til jul denne dagen, hvis ikke slo åsgårdsreia til og kunne skape uro, død og fordervelse over hjemmet. Måten å forsikre seg om at alt skulle bra på, var å tenne lys. Derfor er Lucia utstyrt med lysekrone, og resten av kobbelet hver sin lysestake. Da skulle alle være trygge i førjulsstria!
Alt var i grunn enklere før, da alle var strike out i Lucia-utvelgelsen hvis de ikke var jente, og hadde lyst langt hår. Slik er det jo ikke lenger. På godt og vondt.
Nå skal alle med. Greit nok. Tanken er jo god, men tanken motsatt vei var jo også god. Ingen valgte vel den blonde, langhåra jenta for å på noen måte sette andre i et dårlig lys.
Det handlet om tradisjon og det handlet om konvensjoner. Men kulturhistorien fra en annen samtid må forholde seg til nyere tenkning, og da forsvinner en del av det gamle. Igjen på godt og vondt. Det er en balansegang. Men generasjon støtt gjør vel ikke akkurat mulighetene for å bevare gamle skikker og tradisjoner optimale.
Om 30 år består kanskje Lucia-togene av kun Luciaer. Alle med hver sin lysekrone? Det ville i alle fall vært gunstig for de i handelsstanden som fortsatt tjener til livets opphold ved å selge lampetter.
Min Lucia for dagen blir ei blond, langhåra jente. Uten at jeg mener noe vondt om alle dere andre.
Taylor Swift fyller 30 år i dag, og får jobben med å gå først i toget i dag. Hun kom til verden den 13. desember 1989 midt i Amish-land, i Reading, Pennsylvania.
Det vokste hun opp på en juletre-gård, før hun i en alder av kun elleve år dro til Nashville for å prøve seg som barneartist. Stemme hadde hun, og country var i vinden. Idolet var Shania Twain, men etter at musikk-bransjen fikk grepet på begge disse - så ble det til slutt mer pop enn country ut.
Taylor Swift er uavhengig av innpakning en solid låtskriver, og det manifisterte seg på lurendreier Ryan Adams sin fullengdes cover av Swifts fjerde album «1989».
Adams’ «1989»-variant er en av de faste road trip-platene som går runde på runde de gangene jeg legger ut på lengre bilturer. Et perfekt akkompagnement til bilkjøring!
Nå lovde jeg tidligere i år å boikotte Adams’ musikk ut året, men siden dette er Taylor Swifts dag - så skal jeg gjøre et unntak og la Adams’ versjon være musikken. Uten å tråkke noen på tærne, så løftes ei plate som «1989» til de grader med en annen produksjon og et annet arrangement enn på originalen.
Skjønt det er ikke alle som liker slikt. Det så vi da Hellstrøm prøvde å løfte Yorkshire-puddingen opp i Premier League. Det falt tradisjonelle briter tungt for hjertet!
Med ønske om en inkluderende og allikevel støtfri Lucia-feiring, og skulle dagen by på skuffelser og sorger - børst det av deg!
I wish you would come back
Wish I'd never hung up the phone like I did
I wish you knew that
I'd never forget you as long as I'd live
And I wish you were right here, right now
It's all good
I wish you would
I wish we could go back
And remember what we were fighting for
Wish you knew that
I miss you too much to be mad anymore