Peter Stuart ble i 1994 hyret inn som gitartekniker, roadie og sporadisk oppvarmer for mitt favorittband Counting Crows.
Han hadde i flere år skrevet og spilt sin egen musikk rundt om på lokale kneiper, barer og kafeer i California, men det var først da han fikk varme opp for Counting Crows at en større skare mennesker fikk øynene og ørene opp for ham.
Etter at kråkenes Adam Duritz hadde trukket i noen tråder, så endte Stuart opp med platekontrakt med selveste Columbia Records. I 1995 trommet Stuart sammen et band som han kalte for Dog’s Eye View, og jeg oppdaget deres debutplate «Happy Nowhere» på grunn av datidens preferanser og metoder for å oppdage ny musikk: cover, teksttype og takkeliste.
Der var Adam Duritz nevnt, og da var det så klart ingen tvil - CDen måtte i hus!
Dog’s Eye View ble ikke en suksess på samme måte som Counting Crows, men de leverte til sammen tre fine album før Stuart igjen gikk solo, og senere forsvant inn i rekken med anonyme ex-artister.
Ingen har vel knapt hørt fra ham eller bandet på ti år, men hva gjør vel det når man kan dra frem igjen den flotte debuten, som kom ut 10. oktober 1995 - altså for 25 år siden i dag.