Bandet Better Than Ezra så dagens lys allerede i 1988, etter at en kompisgjeng på fire, som alle gikk på Louisiana State University i Baton Rouge, bestemte seg for å danne band.
Deres første konsert var på et utested i Baton Rouge, og etterhvert klarte de å tromme sammen nok penger til å gi ut en kassett med egne låter. Mesteparten av det prosjektet ble riktig nok finansiert av gitaristen Joel Rundells snille mor.
Høsten 1990 skjedde det tragiske, da gitarist Joel Rundell tok sitt eget liv, kun 24 år gammel. Bandet ble lagt på is i noen måneder, men etter å ha sørget vennen og tenkt seg godt om, så valgte bandet å fortsette - men da som trio. Den fjerde medlemmen skulle for alltid være med - men kun i hjertene og minnene.
I 1993 ga de ut den solide full-lengdes debuten «Deluxe», mens jeg oppdaget bandet først med plata «Friction, Baby» (1996) - som kanskje fortsatt står ut som et av 90-tallet beste alternative rock-album.
Better Than Ezra holder det faktisk fortsatt gående. Fortsatt kun som trio. De har byttet trommis et par ganger underveis, men vokalist, gitarist og låtskriver Kevin Griffin og bassist Tom Drummond har vært med siden oppstarten i Baton Rouge i 1988.
En av favorittene mine fra «Friction, Baby» er låta «King of New Orleans» - satt til delstatens største by, der bandmedlemmene også holder til i dag. Griffin skrev låta om en hjemløs gutt i en guttegjeng som hang rundt French Quarter i New Orleans på 90-tallet. Deler av denne guttegjengen ble faktisk med i bandets musikkvideo av samme låt, der de da spilte, eller rettere sagt, var seg selv.
Hvordan det gikk med dem alle vites ikke, men vokalist Kevin Griffin fortalte i et intervju en gang at jenta med dreads i slutten av videoen plutselig dukket opp på en konsert over ti år senere - og kunne da melde at alt hadde ordnet seg siden sist - med fast jobb, egen bopel, mann og barn.
Kongen av New Orleans, derimot, vet ingen hvor tok veien.