Den første offisielle gruppa med emigranter som seilte fra Norge i retning Amerika, forlot kaia i Stavanger i juli 1825.
Sammen hadde familiene brukt alle sine penger etter salg av gård, grunn og bufe til å kjøpe den vesle sluppen «Restauration». Den var fullstappet med jern, whiskey og 52 spente nordmenn - inkludert mannskap. Ei reisekiste pr familie var eneste personlige eiendel som fikk plass ombord.
De seilte først ned Nordsjøen og gjennom den engelske kanalen, og la til kai i en liten engelsk by. Der skulle de egentlig bunkre opp ferskvann, men falt for fristelsen til å selge whiskey. Det var strengt forbudt, så da ordet spredde seg og lovens lange arm fikk nyss i dette, så måtte kaptein Lars Larsen forte seg å sette seil. Sluppen dro derfor videre til sjøs uten ny forsyning med ferskvann.
Neste stopp skulle være på øya Madeira, men heller ikke der gikk alt etter planen. De fant nemlig ei tønne madeira-rom på havet, som de fikk om bord i båten. Mannskapet måtte jo teste varene, og selv om det på papiret var kristne kvekere, så endte det med at de drakk seg så sørpe fulle at de nesten ble skutt i senk av kanoner fra fortet i Funchal. Takket være at en av de edrue passasjerene fikk heist et flagg som identifiserte båten som venn, og ikke fiende, så unngikk de å bli pepret med kanoner. De kunne til slutt legge til kai, og ble på Madeira ei ukes tid for å bunkre vann og proviant.
Etter noen lange måneder til havs, så ankom sluppen havna i New York den 9. oktober 1825 - for 195 år siden i dag.
Da var de 53 ombord, siden ei lita jente ble født ombord ute på det stormfulle havet.
I New York ble de møtt av Kleng Persson, som hadde dratt alene over for å gjøre klart for resten et par år i forveien.
Alt gikk ikke som planlagt det heller, for båten var både for tungt lastet og manglet riktige papirer - så de ble ilagt en bot på hele 3150 dollar, som var mye penger i 1825. Jernet ble konfiskert og kapteinen arrestert, men etter en måned ble han benådet og løslatt av president John Adams.
Reisefølget slo følge med Kleng Persson, og reiste så langt som til småbyen Kendall, like ved Lake Ontario og grensa til Canada, der de etablerte seg.
Disse 53 emigrantene som ankom Amerika sjøveien den 9. oktober 1825 ble pionerer for det som i årene som kom skulle bli en masse-emigrasjon fra Norge til Amerika. Til sammen emigrerte nærmere en million nordmenn i løpet av de neste hundre årene.
En av de absolutt beste platene gitt ut av et norsk band på 80-tallet er i mine ører Stage Dolls sitt eminente album «Commandos» (1986).
Jeg kjøpte den på kassett på Gjøvik musikk, på den tiden de lå i Storgata. Jeg husker skuffelsen var stor for en liten gutt som forventet seg skikkelig puddelrock, da introen viste seg å være fislete pianospill. Jeg skjønte vel ikke konseptet med intro, eller Prelude som de kalte sporet. Jeg skjønner det fortsatt ikke.
Men når låtene dro i gang, så var det frem med tennisracket (gitar) og limstift (mikrofon) - for å spille og synge med. Jeg har senere kjøpt plata på både CD og LP, og synes den dag i dag at plata er den beste norske heavy-utgivelsen noen sinne.
Blant favorittene er da også ei låt som handler om emigrasjonen - nemlig «America». I anledning 195-års dagen for ankomsten til den første organiserte gruppa nordmenn i Amerika, så blir så klart den dagens låt.