18. januar (18/365)
Hinduismen er en sekkebetegnelse for en haug med religiøse strømninger, Guder og tekster som sprang ut fra India et par-tre tusen år før vår tidsregning. Buddhismen var en av disse, som etter hvert ble utskilt som en egen religion. Vedisk og asketisk kultur dannet i sin tid utgangspunktet for det som ble hinduismen.
Felles for hinduister var og er troen på reinkarnasjon, karma, familie og individets rolle (dharma). Kua var hellig, fordi den ble sett på som moderlig; den ga melk og liv. Kjøtt var ofte no-go, og mange hinduer var og er vegetarianere.
En av Gudene innenfor hinduismen er Vishnu, som kom tilbake til jorda i minst ti inkarnasjoner, deriblant som Krishna. Og apropos ku. Krishna var ku-gjeter, og bidro trolig til enda større helliggjøring av dyret.
Denne østlige, spirituelle retningen ble i vesten omfavnet av kunstneriske, alternative og intellektuelle miljøer ut over 1960-tallet - også dessverre i takt med utsvevende dopbruk. George Harrison og Carlos Santana var to av de som virkelig lot seg rive med av denne åndelige retningen. Mye takket være artisten Ravi Shankar, som opptrådte på Woodstock i 1969. Hele hippie-bevegelsen hadde jo vokst frem fra dels Beat-generasjonen, med Kerouac, Ginsberg & co., ispedd østlig åndelighet og meditasjon; krydret med både jazztobakk og gitarplektre innsauset med syre.
San Fransisco og Goa ble arnesteder for motkulturelle livsnytere som kastet klærne, lot håret gro, røyka tjall og kn***et seg gjennom festival på festival; med psykedelisk rock og visesang. Det var yoga, blomstrete klær og meditasjon.
I New York ble det tre år før Woodstock, i 1966, startet en gruppering som kalte seg «Hare Krishna». En kult, mente mange, men de fikk faktisk anerkjennelse som en religiøs gruppe.
Stifteren og spirituell leder var Bhaktivedanta Swami Prabhupada, og i vestlige, alternative motkulturer svermet de litt for denne retningen i raddis-perioden på slutten av 60-tallet. Disse var i utgangspunktet den rake motsetningen til hippiene. Her skulle man dekke til kroppen med oransje kapper, barbere seg snau og avstå fra sex. En asketisk livsstil. Hva som skjedde bak dørene, derimot...
I England fattet skuespillerinne Hayley Mills interesse for denne retningen, og selv om hun aldri ble en aktiv medlem av Hare Krishna - så var hun såpass fascinert at det også smittet over på sønnen Crispin, som ble født i London på denne dag, 18. januar, i 1973.
Hayley selv gikk forøvrig senere fra å være gift med den 33-år eldre regissøren Ray Boulting, Crispins far, til å bli sammen med en en indisk skuespiller som var 20 år yngre enn henne. Kjærligheten kjenner ingen alder.
Crispin vokste opp under relativt alternative, men samtidig dekadente, forhold hjemme i den finere delen av London, og det var naturlig at underholdningsbransjen også ble hans levevei i livet. Omgangskretsen til familien bestod av personer som Richard Attenborough og Sir Laurence Olivier (engelsk old school skådis).
Mora var sikker på at han skulle bli skuespiller, men da han var 12-år fant han moras bøker om Krishna, og ble fascinert. Så fascinert at han omfavnet denne spirituelle retningen, meldte seg inn i «Hare Krishna», tok håret og ikke minst alt for mye LSD inn mot 90-tallet. Han fordypet seg i psykedelisk musikk, og lærte seg å spille gitar. Det var stort sett jamming blant likesinnede i Hare Krishna-miljøet. Et miljø som forøvrig på 90-tallet også spredte seg til Oslo. Alle som besøkte tigerstaden på 90-tallet har vel sett gjengen i oransje kapper som sang og spilte seg gjennom Karl Johan barføtte med hver sin tamburin. De var like klassiske i bybildet på 90-tallet som de peruvanske panfløyteartistene.
Crispin Mills tok Hare Krishna-navnet Krishna Kantha das, og i 1996 stiftet han bandet Kula Shaker - som skulle forene det spirituelle fra Krishna-bevegelsen med brit-pop trenden som eksisterte i 90-tallets England.
Da albumet «K» nådde Toten og Gjøvik, så syntes unge Hr Tandsether dette var et særdeles friskt pust i musikksamlingen. Ikke var jeg spesielt religiøs og jeg åt ku med god samvittighet. Det spirituelle var fascinerende allikevel. Jeg hadde studert fælt på denne gjengen med «Hare Krishnas» i Oslo, og var generelt fan av motkulturer. Jeg surret jo faktisk syltetøyglasstrikker på jeansen, og la dem i klorbad for å lage egne batikkmønstre. Jeg tente røkelse, og var fascinert av butikker som Shangri-La; de få gangene jeg var i storbyen. Jeg styrer fortsatt innom slikt butikker når jeg ramler over noen.
Jeg hadde i en liten periode hjemmelaget dreads, gule skjorter, som skremte ungjentene på Toten, og piercing i øyebrynet. Men det var langt fra Bøverbru til Woodstock, og jeg var født alt for mange år for sent dessverre.
Jeg hadde kastet meg på en del av BritPop-musikken på 90-tallet: Oasis, The Verve, The Bluetones, Reef, Shed Seven, Ocean Colour Scene, Suede og Supergrass. Da ble det naturlig at Kula Shaker også fenget. På flere plan.
Et artig lite sammentreff til slutt: Forfatter Rudyard Kipling døde denne dag, 18. januar, i 1936 - i London, ikke langt unna der Mills kom til verden 37 år senere. Kipling var født i India (Bombay), landet Mills ble så inspirert av. I 1901 ga Kipling ut boka «Kim» (som blant annet er kjent for å ha gitt navnet til hukommelsesspillet «Kims lek»).
Da Kula Shaker i 1996 ga ut albumet «K», så tegnet illustrator Dave Gibbons et cover med mange ansikter av folk på bokstaven K, deriblant Grace Kelly, Robert F Kennedy, Boris Karloff, Martin Luther King og Karl Marx. Nærmest som en slags homage til The Beatles sitt Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band cover.
Ser man nøye etter skal også boka «Kim» av Rudyard Kipling også være implementert i omslagskunsten på «K».
Reinkarsjon er jo en av de store greiene inne for hinduismen. Død 18. januar, født 18. januar. Tja. Du vet hva jeg tenker.
Hvem vet? Låta «Govinda» er nok den jeg har hørt mest på på «K». Skikkelig suggerende og catchy; passe psykedelisk og med tekst på Sanskrit. Govinda var ett av mange navn som ble gitt på Krishna. Når unga er i seng i kveld, så skal jeg sette på Kula Shaker, tenne ei stikke med Sandal-røkelse og lukke øyna.
Og når Mazda’n min en vakker dag tar kvelden, så håper jeg den reinkarneres til en oransje, gammel folkevognbuss.
Govinda Jaya Jaya Gopala Jaya Jaya Radha-ramanahari Govinda Jaya Jaya God helg og peace out!