10 album som har betydd mye for meg

Denne lista publiserte jeg på Facebook for fem år siden etter å ha blitt utfordret i en Facebook-tråd om å liste opp 10 album som har betydd mye for meg opp gjennom livet. Valgene kunne fint vært anderledes - jeg mener, det er vanskelig å velge kun 10 - men på lista ønsket jeg også å slå et slag for mangfoldet i sjangere jeg både har hørt på - og som jeg har oppdaget og blitt glad i i voksen alder.

1) Counting Crows - "August and Everything After" (1993)

Albumet som preget hele min unge, voksne periode. Tilfeldigheter gjorde at jeg som stamgjest på Bennis musikkbar på Gjøvik ble introdusert for dette albumet av Christer som jobbet der på første halvdel av 90-tallet. Jeg trengte bare høre noen sekunder av åpningslåta "Round here" før jeg punget ut det plata kostet og satte meg i Mazda 929'n for å høre mer! Adam Duritz & co. gikk høyt ut - og klarte aldri å gjenskape magien fra dette albumet. T-Bone Burnett er produsent og det finnes ikke ett kjedelig spor. "Round here" står ut som en av mine favorittlåter gjennom tidene - men sjøl det svakeste sporet for meg "Ghost Train" river meg fortsatt med. Har hatt gleden av av se de live flere ganger og ekstra stas er det at sjelden en liveversjon av låtene er lik! "Round here we're never sent to bed early, and nobody makes us wait. Round here we stay up very, very, very, very late"

2) The Gathering Field - "Lost in America" (1996)

Pittsburgh-bandet The Gathering Field er kanskje ikke kjent for folk flest. De gikk plutselig fra å være fast innslag på lokalpuben "Club Cafe" i Pittsburgh - en plass mer lik gamle Cafe Frimand enn noe annet - til å bli signert på store Atlantic Records. Dette førte bandet helt til Norge der jeg kjøpte CD'n på Bennis i sin tid. For et album! For en låtskriving! For en ung totning som akkurat hadde oppdaget Jack Kerouacs litterære verk så var dette gull. Bandet fikk aldri noen stor suksess, og frontmann Bill Deasy gikk etterhvert solo. Så glad i plata ble jeg at jeg kjøpte de jeg kunne finne på Råkk n Rålls i Oslo og videreformidlet til mine venner. Låter som "Bound to be", "Lost in America", "Midnight Ghost" og "Win you back Suzanne" står alle fortsatt høyt i kurs - og samlet sett er dette albumet soleklart inne på min topp 10-liste! "He said this world will be the death of me - yes I know it will, it's bound to be"

3) Midnight Choir - "Amsterdam Stranded" (1998)

Et norsk album må få plass på pallen her. Telemarkstrioen Midnight Choir med brødrene Byström på flankene og selveste Paal Flaata i front leverte med dette albumet et tungt og sterkt avtrykk i norsk musikkhistorie. Da hadde de allerede funnet veien til mitt øre gjennom Olsen's Lot, som ble kjøpt på Statoil Raufoss på vei hjem fra "byen" noen år tidligere. Tittelsporet, "Mercy of Mary", "October 8", "Dear Friend"... nei, vet du hva... alle sporene! Magisk! Musikkmagi på høyt plan og sjelelig påfyll deluxe å se det fremført live - som jeg heldigvis har fått gleden av flere ganger. "At the mercy of Maria, will I lay my aching head".

4) Kent - "Hagnesta Hill" (1999)

Jeg må ha med et Kent-album på lista, og for meg er det to som står seg ut i særklasse. Jeg likte bandet best før de rotet seg vekk i Depeche Mode-landskapet, men foruten de tre første rockealbumene er det "Du och jag døden" fra 2005 og "Hagnesta Hill" fra seks år før som skiller seg ut. Hjerte, smerte, snø og kulde. Suggerende og vakkert. "Jag ville vara spirituell, en gnistrande personlighet - men det kräver att man har, gener & anlag - och det har inte jag"

5) Dave Matthews Band - "Crash" (1996)

Dette bandet oppdaget jeg etter at en kompis hadde blitt introdusert for nettopp dette albumet av en brakkekamerat på Sætermoen, og albumet spredde seg fort i vennekretsen. Vel, vi var da anstendig norsk ungdom. Vi kopierte ikke, men flere kjøpte sin egen utgave - meg inkludert. DMB var noe friskt og nytt fra den tunge (!) perioden med adult alternative-rock som hadde preget 90-tallet så langt. Her var det saksofon og el.fele; litt jazz og litt av hvert. Sør-afrikansk-fødte Dave Matthews så ut som en keitete Tom Hanks med beinbevegelsene til John Cleese. Resten av ensemblet så ikke akkurat ut som den vante band-sammensettingen, men dette funket til gangs! Plata er stappet med godbiter, og det ville vært urettferdig å dra frem en eller noen låter. Dog kan jeg ikke komme unna "Crash into me", som nok er blant topp fem av låter gjennom tidene i mine ører. Herlige melodiganger, sexy tekster og i god tid før bandet ble litt FOR jazzy for min smak. "Oh I watch you there, through the window, and I stare, at you, you wear nothing, but you wear it so well. Tied up and twisted, the way I like to be. For you. For me. Come crash into me"

6) Hammock - "Kenotic" (2005)

Utover på 2000-tallet ble jeg mer og mer glad i post rock, musikk med tilsnitt av elektronika eller ambient. Mest av alt ambient med klassisk instrumentering. Clean gitar med diverse effekter. Jeg lette etter ny musikk under radaren og oppdaget en siden som faktisk fortsatt lever(er): CDBABY.COM. Der kom jeg over en amerikansk duo ved navn Hammock og deres debutplate "Kenotic"; som ble bestilt og sendt med kjærlighet fra CdBaby (!). Nydelig instrumentalmusikk som setter stemningen til en hver tid. Dette er den kvalitetstunge storebroren til all verdens kjedsomme muzak. Skal du ha ei instrumentalskive i samlingen, så drit i Jean Michelle Jarre og alle andre "jalla"-instrumentalister. Sett på noe med Hammock!

7) Stage Dolls - "Commandos" (1986)

Jeg er nødt for å ha med et album i fra barndommen min. Som alle andre guttunger med hockeysveis på bøgda, så var det heavyrock som var greia. Denne kjøpte jeg kassett på gamle Gjøvik Musikk, da de fortsatt lå oppi Storgata vis a vis der Posten vel er i dag - og fortsatt solgte LP og MC. For meg var Music Cassette greia, og jeg husker godt at jeg kjøpte denne uhørt. Skuffelsen var stor da jeg satte på side A og det kom pianomusikk ut!! Ah, kun "Prelude" - deretter dro det i gang! Dette ble kassetten med stor K for meg på 80-tallet, og selv om jeg i dag svært sjelden hører på heavy metal - så blir jeg glad hver gang jeg hører "Commandos"-plata. Ja, jeg har kjøpt den på CD i nyere tid også!

8) Matchstick Sun - "Flowerground" (1989)

Det er et hav av plater som kunne vært inne på ei topp 10-liste, men selv om dette - akkurat som med "Commandos" over - ikke lenger er blant det jeg ville kategorisert som topp 10, så vil jeg ha den med på denne listen siden den en gang for mange, mange år siden var den desidert beste kassetten (!) jeg visste om. Dette var etter "Commandos", og heavy rocken var i ferd med å slippe taket. Jeg kan ikke helt huske hvor jeg kjøpte denne kassetten, men dette var min trofaste følgesvenn inn i 90-tallet og et slags pre før jeg havnet på "alternative rock"-bølgen som for alvor skyllet inn over oss fra 92-93. Disse fire guttene fra Oslo klarte å fenge meg med fantastiske låter som den catchy, og kanskje litt Knudsen og Ludvigsenske "We seem to vanish", "Jenny Jones", "It's just a matter" og ikke minst den nydelige "Edison Train". Lurer på hvordan denne plata hadde hørt ut med litt moderne produksjon og kanskje Daniel Lanois bak spakene?

9) Reef - "Glow" (1997)

Jaggu meg! Dette var musikk! Husker jeg og Morten Ringstad med flere hørte oss ihjel på denne plata i Mazda'n både til, fra og utenfor Cafe Frimand på Gjøvik på slutten av 90-tallet. Albumet akkompagnerte også vår kaffedrikking, sigarettrøyking og ikke minst kebabspising. Dessverre kom vi oss aldri på den sagnomsuste konserten i Oslo. Det gjorde en håndfull andre gjøvikensere - som de eneste. Alle fikk håndhilse på gutta i bandet. Dette er forrykende rock n' roll fra England. Det beste britpop-albumet som egentlig vel ikke er/var britpop! "Oh, place your hands, on my hope - run your fingers, through my soul"

10) Whiskeytown - "Stranger's Almanac" (1997)

Ryan Adams sitt band før han gikk solo. Han var minst like produktiv da, som han ble etter at han gikk solo. Dette albumet setter jeg høyest, selv om det kanskje isolert sett var noen bedre låter på "Pneumonia" som kom noen år etter (og som ble det tredje og siste studioalbumet fra Whiskeytown før Ryan gikk solo). Dette er låtskriving av ytterste art - både tekst og melodi. "16 days", "Dancing with the women at the bar", "Houses on the hill" og "Avenues" som de stooore høydepunktene. "All the sweethearts of the world, are out dancing in the places - where me and all my friends, go to hide our faces"