Det å bli en suksessrik fotballspiller er ikke alle forunt, og det slettes ingen enkel karrierevei selv for de som har alle forutsetningene for å bli det. Dagens mann ut i “Hvor er de nå?” er en slik. En spiller som i ung alder ble sett på som et enormt talent, og som ble plukket opp av Juventus da han spilte for det franske U-21 landslaget - men som aldri klarte å leve opp til forventningene, og som la opp som aktiv allerede 29-åringen etter å ha tatt steget ned i amatørenes rekker.
Historien begynner den 3. oktober 1982 i den lille byen Efok, en times biltur nord for Kameruns hovedstad Yaoundé. Der kommer Vincent de Paul Péricard til verden.
En ung Pericard for Saint Etienne
Da han var 4 år gammel emigrerte han sammen med moren til Frankrike, og de bosatte seg i byen Saint-Étienne. Det var her unge Vincent begynte å sparke fotball. Han hadde aldri rørt en fotball før, men etter å ha sett noen andre barn spille fotball i en park i byen, så meldte mora ham inn i byens mest kjente fotballag med samme navn allerede som 6-åring. Der gikk han gradene gjennom alle aldersbestemte lag helt frem til han ble 17 år. Da hadde han vist seg som en målfarlig og sterk ung spiss på juniorlaget, og ble hentet opp i A-stallen til St. Étienne. Han hadde også vært innom det franske landslaget på aldersbestemte nivåer, og ble allerede som 17-åringen hentet opp til U-21 landslaget. Dette fanget interessen til større klubber, og som 18-åringen signerte han for den italienske storklubben Juventus. Verden lå for Pericards føtter, og en fransk TV-journalist spådde at gutten “kom til å bli verdt milliarder”.
Han debuterte for Juventus i en Champions League-kamp mot Arsenal i 2002, og spilte plutselig sammen med storheter som Edgar Davids, Zinedine Zidane, Gianluigi Buffon og Alessandro Del Piero. For å lære seg italiensk, så hadde klubben ordnet med privatundervisning for Péricard og to andre franskmenn på laget. Péricard ble betatt av lærerinna, og inviterte henne ut på date. Det han ikke visste var at hun var kjæresten til en av vise-direktørene i Juventus, og i følge Péricard selv, så var dette en av grunnene til at han aldri mer fikk sjansen i Juventus.
Om det er den fulle og hele sannheten kan vi vel ikke svare på, men det er også noe med å la beina snakke. Péricard klarte aldri å få ut sitt uforløste potensiale, og i 2002 ble han sendt på utlån til engelske Portmouth, der Harry Redknapp var manager. Langt hjemmefra, og i et helt fremmed land med fremmed språk, så skulle dette bli et nytt kapittel for den unge spissen på godt og vondt.
På nivå 2 scoret han den første sesongen 9 mål på 32 kamper, og var sterkt delaktig til at klubben rykket opp til Premier League. Etter den sesongen ble han frigitt av Juventus, og signerte en permanent kontrakt med Portsmouth på sydkysten. Premier League viste seg imidlertid å bli for tøft. Han klarte aldri å komme opp på det nivået som var påkrevd, og slet også med skader. Etter tre sesonger med minimal spilletid, så gikk han i 2006 til Stoke City.
Det var samme reisa der. Péricard var slettes ingen klinisk målscorer, og fikk raskt publikum mot seg. Etter nye tre sesonger på lønningslista i Stoke, så ble fasiten skuffende 2 mål på 38 kamper. For en spiss var dette uhyggelige tall.
I løpet av tida i Stoke, så fikk også Péricard utfordringer på privaten. Han ble tatt av politiet i en fartskontroll, og måtte sone fire måneder i fengsel for kombinasjonen falsk forklaring og fartsovertredelser. I 2009 gikk turen videre nedover i seriesystemet, og han signerte for Carlisle United. Der fant han sitt nivå, og scoret 4 mål på 10 kamper. I januar 2010 kom imidlertid Swindon Town på banen, og Péricard valgte å forlate Cumbria til fordel for mer kjente strøk - ikke så langt unna Portsmouth, der han hadde fått en viss tilhørighet.
Swindon-karrieren startet på benken. På den tiden hadde Swindon unggutten Charlie Austin på topp, og det ble derfor kun sporadiske innhopp på den fransk-kamerunske spissen. Hans første kamp fra start for Swindon var borte mot MK Dons i mars 2010. Da ble han tatt av banen etter en time uten å ha fått utrettet noe som helst. I påfølgende kamp ble han tatt av etter en halvtime borte mot Brighton, uten at det virket som om han var skadet. Resten av sesongen ble det kun enkelte innhopp mot slutten av kampene.
Han startet også 2010/11-sesongen på benken, men fikk sjansen fra start i en Johnstone Paint Trophy Cup-kamp borte mot Southampton i slutten av august. Da scoret han sine to første mål for Swindon i en overraskende 3-0 seier, mot et Southampton-lag som blant annet stilte med en ung Alex Oxlade-Chamberlain.
Etter den kampen fikk han på nytt sjansen fra start i serien, men da var han igjen tilbake til gamle takter - og forsvant tidvis fra kampene. I oktober pådro Charlie Austin seg en liten skade, og Péricard fikk nok en gang noen kamper fra start. Dette ble hans beste måned for klubben, og på seks strake kamper noterte han seg for tre mål. Charlie Austin kom imidlertid raskt tilbake, og tok tilbake plassen på topp. Da Péricard i tillegg ble skadet i januar, så ble hans siste innhopp for Swindon i en hjemmekamp mot Yeovil den 15. januar 2011.
Swindon rykket ned til League Two senere samme vår, og Péricard ble fristilt av klubben.
Péricard fikk sjansen til å imponere Bournemouth påfølgende sommer som prøvespiller, men klarte aldri å overbevise nok til at han fikk kontrakt. Ingen andre ligaklubber virket være interessert heller, så Péricard endte opp med å signere for amatørklubben Havant & Waterlooville, der han spilte en sesong før han la opp som fotballspiller i 2012 - kun 29 år gammel.
Etter at han la opp som fotballspiller, så gikk Vincent Péricard ut i media med at han i mange år hadde slitt med depresjoner og mentale problemer. Det å bli hauset opp som en fremtidig stjerne for så å nesten aldri score mål, ble for tøft å takle for Péricard. Dessverre for ham, så søkte han aldri hjelp eller snakket aldri med noen om dette i løpet av sin aktive karriere. Da han var i Stoke, så hadde det vært så ille at han ved ett tilfelle hadde vurdert å ta livet sitt. Det at Péricard også ofte var plaget med skader, hadde bare ført ham lengre inn i de mørke områdene i sinnet. Det kom frem at han i løpet av tiden i Swindon både hadde tydd til gambling og drikking for å prøve å flykte fra alle de negative tankene.
I ettertid var det altså ganske så opplagt hvorfor det aldri ble en god fotballspiller ut av dette stortalentet. Han hadde alt for mye å stri med på det personlige planet, og siden han klarte å skjule det for omverdenen, så var det heller ingen som fikk muligheten til å hjelpe ham.
Heldigvis klarte Vincent Péricard til slutt å hjelpe seg selv. Redningen skulle rett og slett bli det faktum at han bestemte seg for å legge fotballskoene på hylla som 30-åring.
Han flyttet tilbake til Portsmouth etter at han gikk ut offentlig med sin historie. Fotballklubben ønsket å hjelpe Péricard på alle mulige måter, og anbefalte ham å ta en sivil utdanning. Péricard, som knapt hadde åpnet en bok tidligere i livet, søkte gjennom UCAS (Storbrittanias svar på Samordna opptak), men fikk avslag. Han tilfredsstilte ikke opptakskravet. Han tok derfor kontakt direkte med Universitetet i Portsmouth, og fikk til slutt opptak til Bachelor in Business and Enterprise Development på bakgrunn av realkompetanse.
I løpet av studietiden fant han virkelig sitt sanne kall i livet. Det var ikke fotballspiller han skulle bli, men innovatør. Med hjelp i fra noen ansatte på programmet, så var Péricard med å utvikle en APP som de kalte “What’s Up?” - som ble rullet ut til Universitetets studenter. Ideen var at appen enkelt kunne bidra med å anonymt melde inn hvis de slet psykisk. Appen stiller studentene det daglig spørsmålet “Hvordan har du det i dag?”, og de må alle legge inn svar.
MSc in Accounting and Finance: Mr. Vicent Péricard
Etter å ha fullført Bachelorgraden med stil, så fortsatte Péricard sin akademiske karriere med en Master in Accounting and Finance. I dag jobber han, i tillegg til å videreutvikle appen “What’s up?”, også for firmaet “Elite Welfare Management”, som han selv var med på å stifte. Fokuset deres er på å hjelpe profesjonelle fotballspillere i England som enten er unge og langt hjemmefra, eller kommer fra utlandet til et helt nytt land. Mange blir ensomme, og får potensielt mentale utfordringer med å skulle jage drømmen om å bli en suksessrik fotballspiller - og det vet Péricard bedre enn de fleste. I tillegg er han trainee for BT Graduate Programme for Service Management. Dette programmet blir han ferdig med etter planen i disse dager, og kan etter det titulere seg med noe så flott som BT customer success hub manager for Europe.
Fasit for Vincent Péricards Swindon-karriere ble 19 kamper fra start, 21 innhopp fra benken og til sammen 6 scoringer. I etterkant så føles det vel ikke greit at fansen ofte ga Péricard det glatte lag for dårlige prestasjoner. Fotball-supportere er vel som regel ikke de mest gjennomtenkte i kampens hete, og all den tid det hagler kommentarer fra tribunen, så bør fansen holde seg for god til slikt. Du støtter din spiller åkkesom!
Vincent Péricard klarte seg veldig godt til slutt - tross alt. Hans historie og hans videre arbeid med både Appen og firmaet vil forhåpentligvis gjøre det lettere for andre som kommer i samme situasjon. For er det en ting som er sikkert, så er det at dette er utberedte problemer i en beinhard og tøff bransje som det å være profesjonell fotballspiller her. Heldigvis er det mer fokus og åpenhet i 2020 rundt dette enn da Vicent debuterte for Juventus for 20 år siden.
All ære til deg for den viktige jobben du gjør, Vincent - og alt godt fra STCON for fremtiden. Du er et flott forbilde for andre unge fotballspillere, og et bevis på at det er fullt mulig å gjøre konstruktive og gode ting ut av livet selv om fotballkarrieren blir slik som først tenkt eller planlagt.