I dag presenterer vi nok en tidligere Swindon-spiller i serien «Hvor er de nå?», og nok en gang skal vi til en tidligere keeper. Ja, de som stort sett alle var og er litt annerledes skrudd sammen enn fotballspillere for øvrig.
Dagens mann ble født i den nederlandske byen Oss den 29. mars 1972 – fire år før byens største fotballsønn Ruud Van Nistelrooy kom til verden.
6-år gammel ble lille Bart Griemink tatt med på fotballtrening hos den største fotballklubben i byen Emmen, som familien da hadde flyttet til. Bart fant fort ut at det var i mål han hadde størst talent, og ble etter hvert keeper opp gjennom aldersbestemte klasser. I 1990 debuterte han på A-laget til Emmen, og gjorde det såpass bra at han ble hentet til Æresdivisjons-laget Willem II i 1992. Der ble det ikke like stor suksess, og selv om han for en liten stund var på blokka til Nederlands U-21 landslag, så bar det ut i amatørfotballens rekker da kontrakta med Willem II gikk ut våren 1994.
To spente gutter i Birmingham City - Bart Griemink foran og Sigurd Rushfeldt bak.
Det var der, for amatørlaget WKE fra Emmen, at Griemink plutselig fikk en ny sjanse. Engelske Birmingham City kom på banen sommeren 1995, og hentet den nederlandske keeperen til klubben som reserve for førstekeeper Ian Bennett. Griemink ankom Birmingham samtidig med jevngamle Sigurd Rushfeldt, som var hentet inn på 3-måneders lån fra Tromsø – og begge ble innlosjert på Cobden Quality Hotel i byen. For at begge skulle ha muligheten til å komme seg rundt i byen, og se litt annet enn vegg-til-vegg teppene på hotellet, så fikk gutta hver sin Ford Escort av klubben.
For nordmannen ble det med 3 måneder, mens Bart signerte permanent kontrakt, og ble ut sesongen. Han fikk 20 kamper for The Blues takket være at Ian Bennett i løpet av sesongen ble skadet, men etter sesongen ble han fristilt, og signerte etter hvert for Peterborough United.
Der ble han i fire sesonger, før han vinteren 2000 havnet på utlån i Swindon da førstekeeper Frank Talia var ute med skade. Det ble seks baklengs på fire kamper i løpet av februar, før han ble sendt tilbake til Peterborough.
Swindons manager Colin Todd bestemte seg etter sesongen for å ikke tilby Frank Talia ny kontrakt, og plutselig var unggutten Steve Mildenhall eneste keeper i Swindon-stallen. Bart var tilgjengelig etter å ha blitt frigitt av Peterborough, og Todd hentet nederlenderen tilbake til Swindon gratis, og da sesongen ble sparket i gang hjemme mot Colchester United, så var det med Bart mellom stengene. Han holdt nullen i den kjedelige 0-0 kampen, og vartet opp med noen gode redninger på strek.
Det var på streken at Bart virkelig var god. Feltarbeidet var så som så, og ikke sjeldent ble han sett på bærtur i feltet akkompagnert av et unisont gisp fra Swindon-fansen. I tillegg var det ofte litt mye armer og bein, og før nyttår hadde han allerede rukket å bli utvist to ganger.
Etter noen mildt sagt elendige kamper, så mistet han i januar plassen til unge Steve Mildenhall, og ble plassert på benken ut sesongen. Mildenhall hadde gjort det såpass godt for Swindon at han da sommeren kom hadde blitt et hett salgsobjekt. Da Mildenhall ble solgt til Notts County i juli 2001 for £150,000, så var Bart atter en gang tilbake i varmen som førstekeeper.
Hadde Griemink vært en spiller i managerspillet Hattrick, så hadde han garantert hatt egenskapen uforutsigbar. Vel gjorde han en del godt kvalifiserte redninger, men han hadde også noen voldsomme tabber, som kostet klubben mange poeng. Swindon hadde imidlertid ingen andre enn junioren Craig Farr i bakkant, og selv om Farr også fikk noen A-kamper som følge av Griemink sine varierende prestasjoner, så fikk han stort sett beholde plassen uten særlig konkurranse.
Da Swindon i 2003/04-sesongen hentet hjem bysbarnet Rhys Evans fra Chelsea, så ble det etter hvert Grieminks endelikt på County Ground.
Først skulle han imidlertid bidra på både godt og vondt i en heftig ligacupkamp borte mot storlaget Leeds United. Swindon hadde overraskende tatt ledelsen 2-0 tidlig i andre omgang mot stjernegalleriet på Elland Road, og Bart hadde vartet opp en tilsynelatende matchvinnende beinparade. Så reduserte Leeds, og deretter gikk rullgardinen ned igjen for nederlenderen – som unødvendig ruste ut og gikk i duell med en Leeds-spiller tre minutter før slutt, og ble utvist. Langt på overtid fikk Leeds corner, og Barts kollega på den andre siden, Englands landslagskeeper Paul Robinson, hadde blitt med opp – og stanget forsyne meg inn 2-2 målet. Ikke overraskende tapte da Swindon etter hvert kampen etter straffesparkkonkurranse. So close, but yet so far.
Bart fikk en og annen sjanse i løpet av sin siste vår i Swindon, men etter et trist sorti borte mot hans gamle klubb Peterborough, så var det slutt. 2-4 tapet på London Road ble hans siste opptreden i Swindon-drakta, og sommeren 2004 ble han frigitt. På fire sesonger hadde han utrolig nok notert seg for hele 144 kamper for Swindon.
Noen retur til moderlandet kom ikke på tale. Bart hadde møtt sitt livs kjærlighet allerede da han var i Peterborough, og var nå både godt gift og hadde fått barn. Han signerte for Southend før 2004/05-sesongen, og ble på Roots Hall i to sesonger. I løpet av disse to årene var Bart ofte skadet, og skjønte at karrieren nok gikk mot slutten. Da kontrakten gikk ut sommeren 2006, så la han opp som profesjonell fotballspiller - 34 år gammel.
Bart flyttet da til den lille byen Swineshead i Lincolnshire sammen med kona og sine to døtre. Der startet han opp for seg selv som privatsjåfør, i tillegg til at han spilte litt fotball for moroskyld for amatørklubben Boston Town.
I dag, fjorten år senere, bor og jobber Bart fortsatt i Swineshead.
Firmaet han startet opp i september 2006 har siden den gang ekspandert, og Lincolnshire Chauffeur Service tilbyr i dag sjåførtjenester nær sagt over hele landet. Ønsker du en standsmessig bil og sjåfør til bryllupet, vil bli hentet på en flyplass eller vil ankomme teaterforestillingen med stil - ja, så er det Bart Griemink du bør ringe!
Men Ford Escorten er nok for lengst spiker…