Néstor Gabriel Lorenzo kom til verden den 26. februar 1966 i Argentinas hovedstad Buenos Aires.
Han gikk gradene i hjemlandet for klubben Argeninos Juniors fra hjembyen Buenos Aires. Han debuterte for klubbens A-lag i 1985, som da ble ledet av navnebror José Néstor Pékerman.
Etter snaut 70 kamper for A-laget, og debut på det argentinske A-landslaget, så fikk endelig Néstor oppleve drømmen om å bli fotballproff i Europa våren 1989. Han signerte for italienske Bari, som da nettopp hadde rykket opp igjen i serie A. Der var han toneangivende i en sesong som tok Bari opp på 10. plass i serie-A, kun tre fattige poeng bak 8. plassen som ville ha gitt UEFA-cup spill.
Da sommeren kom var Lorenzo selvsagt selvskreven i Argentinas tropp til Italia-VM. Argentina spilte seg helt frem til finalen, og da laget entret Olympiastadion i Roma den 8. juli 1990, så var det med Néstor Lorenzo fra start som defensiv midtbanespiller. Dessverre for Lorenzo, så skulle det aldri bli VM-gull. Argentina fikk en mann utvist etter en snau time, og fem minutter før slutt fikk Tyskland et billig straffespark, som Brehme satte i mål. Da kokte det fullstendig over for Argentinas spillere, og i rabalderet etterpå, så ble nok en mann utvist. Lorenzo selv slapp med skrekken i tumultene som fulgte, da Argentina-spillerne omringet dommeren Edgardo Codesal fra Mexico.
VM var over. Argentina og Lorenzo hadde tatt sølv, og plutselig var den fyrrige argentineren klar for nye utfordringer utenfor Italia. En overgang til Nottingham Forest var på trappene. Des Walker var i ferd med å signere for Juventus, og Brian Clough hadde kontaktet Lorenzo direkte og fått overtalt ham til å komme over for å erstatte Walker.
Lorenzo var sogar med på Forest sine treninger senere den sommeren, men overgangen til Walker gikk i vasken – og dermed var heller ikke behovet for Lorenzo sine tjenester lenger til stede. Skuffet hadde Lorenzo tenkt å dra tilbake til Bari og Italia, men ble i siste liten kontaktet av sin argentinske venn Ossie Ardiles, som nå var manager for Swindon Town.
Swindon hadde rykket opp i toppdivisjonene rett før VM, og Lorenzo lot seg friste til å prøve seg i Wiltshire. Dessverre for Lorenzo og alle med Swindon-hjerte, så ble som kjent Swindon degradert etter økonomisk rot fra ledelsen, og fikk aldri spille 90/91-sesongen der de skulle ha spilt – på øverste nivå.
Fra VM-finale på Olympiastadion til County Ground i Swindon.
Lorenzo var allikevel bestemt på å gi dette en sjanse, og Lorenzo ble klar for Swindon i oktober 1990. Han kostet Swindon kun £160,000, og var til stede på County Ground for første gang da Swindon tapte 0-2 hjemme mot Bristol Rovers den 13. oktober 1990 – for nøyaktig 30 år siden i dag. Det skulle på grunn av rot med papirarbeidet og arbeidstillatelsen gå ytterligere en snau måned før Lorenzo skulle få debuten sin for klubben
Lorenzo debuterte for Swindon hjemme mot Portsmouth den 10. november 1990. Da hadde Swindon ikke vunnet på ni seriekamper, men med en vaskekte VM-finalespiller på banen, så ble det vei i vellinga. Lorenzo var ikke snauere enn at han stanget Swindon i ledelsen med scoring i debuten før halvtimen hadde gått, og Swindon vant kampen 3-0. 8000 hjemmefans gikk av hengslene, og fremtiden så plutselig lysere ut enn på flere måneder.
Lorenzo gjorde en solid første sesong på County Ground, men familien hans klarte aldri å finne seg til rette i det for dem så værharde England. Ardiles forlot Swindon våren 1991, og med Glenn Hoddle som ny sjef så ble mulighetene færre for Lorenzo. Hoddle hentet inn Shaun Taylor som ny midtstopper, og satte seg selv inn i rollen som sweeper eller defensivt anker - og dermed var posisjonene Lorenzo bekledde overtatt. Etter sigende hadde Bari i tillegg krav på £400,000 ekstra hvis Lorenzo passerte et visst antall kamper, og det skal også ha vært en medvirkende årsak til at Hoddle ikke ønsket å bruke argentineren - som på ett år hadde gått fra å spille VM-finale på Olympiastadion til å sitte på tribunen og se på lagkameratene spille 2. divisjonsfotball på County Ground.
I 91/92-sesongen ble det bare fire opptredener i Swindon-trøya på Lorenzo, før han i mai 1992 ble frigitt av klubben, og tok med familien sin og reiste hjem igjen til vintervarme Argentina. Det ble med 24 kamper og 2 mål for Swindon i løpet av de snaue to sesongene han var på County Ground.
Tilbake i Argentina, så spilte Néstor Lorenzo for klubber som San Lorenzo, Ferro, Boca Juniors og CA Banfield, før han i januar 1998 la fotballskoene på hylla for godt.
I 2000 ble han hentet tilbake av sin gamle sjef José Néstor Pékerman, som nå hadde vært manager for Argeninas U-20 landslag i en årrekke. Lorenzo fikk jobben som Pékermans assistent, og de to Néstorene (!) var gjenforent.
Lorenzo ble også med over til Spania, der Pékerman en kort periode var sportssjef for hardt satsende CD Leganés. Lorenzo jobber der som assistent for manager Carlos Aimar. Prosjekt Leganés gikk ad undas for alle involverte, og ikke lenge var både Lorenzo og Pékerman tilbake i hjemlandet.
Lorenzo fikk igjen jobben som assistent da Pékerman fikk jobben for Argentinas A-landslag i september 2004. Der ble de i to sesonger, før de i juli 2006 begge ble avskjediget etter at Argentina røyk ut av VM etter et kvartfinale-tap mot Tyskland.
Duoen fortsatte sin karriere i to-spann, og tok foran 2007/08-sesongen over klubben Toluca i meksikansk toppserie. Etter en sesong der, så fulgte en halv sesong i Tigres UANL i samme liga – før de begge måtte returnere til hjemlandet.
Nestor Lorenzo (til venstre) sammen med sjef Pékerman
Etter tre å borte i fra manesjen, så ble Pékerman i januar 2012 ansatt som landslagstrener for Colombia, og da ringte han naturlig nok til sin gamle assistent og venn Lorenzo. De to tok i 2014 Colombia til sitt første VM-sluttspill på 16 år. Colombia imponerte alle under sluttspillet, og kom seg helt til kvartfinalen, der vertsnasjon Brasil ble for sterke. Fotballforbundet i Colombia var så fornøyd med duoen at begge fikk forlenget kontrakt, og de gjentok bedriften i 2018-VM. Da tapte Colombia på straffespark mot England i åttendelsfinalen.
Pékerman sa opp jobben som landslagssjef for Colombia i september 2018, og Lorenzo fulgte sin gamle sjef og kollega ut av dørene.
Etter mange år som assistent, så er Néstor Lorenzo nå klar for å ta skrittet opp som manager. I sommer var han en av tre som ble intervjuet for jobben som ny manager i argentinske Union de Santa Fe, men jobben gikk til slutt til Juan Manuel Azconzábal.
Lorenzo ble sommeren 2022 ansatt som ny landslagssjef for Colombia!